Gleden ved å bo alene

  • POSTET: 14.05.2015 - KLOKKEN: 01:12 - KATEGORI: Blogg

Å flytte for meg selv er den største endringen jeg har hatt i livet, og muligens også den beste. Misforstå meg rett, å komme hjem til mamma, pappa og lillebror er kjempekoselig, men det å bo alene har uten tvil noen helt spesielle fordeler.

Når du bor alene, kan du nemlig gjøre akkurat hva du vil, akkurat når du vil. Dette er en frihet som ikke kan sammenlignes med noe annet. Har du lyst til å spise middag klokken åtte, trenger du ikke ta hensyn til noen som kommer sultne hjem fra jobb klokka fire. Vil du legge deg klokka tre om natta, eller enda bedre, ha vors på en ukedag (er man student er man student, dessuten jobber jeg HVER helg for tiden) trenger du ikke bekymre deg for at samboerne dine skal tidlig opp dagen etter.

 

"Hvor digg er det ikke å kunne sove som en sjøstjerne?"


Ikke bare kan du gjøre hva du vil, når du vil, men du trenger heller ikke dele noe. Hvor digg er det ikke å kunne sove som en sjøstjerne liksom? Det er heller aldri kø på badet, eller mer enn en person foran speilet. Du trenger ikke å være redd for at noen har okkupert TV'en under favorittprogrammet ditt, så det er bare å slenge seg utover hele sofaen som en høygravid hvalross. Godteriet får du også helt for deg selv, men om det egentlig er positivt er opp til badevekta å dømme.


Her har jeg spist så mye middag og godteri at det ser ut som jeg er minst 5 mnd på vei, men heldig for meg kunne ingen andre se det. 

Men det finnes en ting som muligens er bedre enn alle de andre fordelene. En ting som ikke kan overgås på noen måte. Når du bor alene er det ingen som forventer noe av deg. Lar du oppvasken stå i en dag (eller tre) er det ingen andre enn deg som trenger å vite det. Har hybelkaninene mutert til elefanter fordi du ikke har funnet fram støvsugeren på litt for lenge er det bare du som ser det. Siden jeg lider av kronisk lathet og utsettelssesyndrom passer det meg ypperlig, selv om det skal sies at jeg blir stressa av rot heh. 

 

"Har hybelkaninene mutert til elefanter fordi du ikke har funnet fram støvsugeren på litt for lenge er det bare du som ser det."

 

Men som en selvfølge av det at ingen forventer noe av deg, kan du ikke forvente noe av noen andre heller. Er ikke oppvasken tatt er det bare din skyld, er gulvene skitne er det du som har vært for lat til å vaske, - og det verste av alt: går noe i stykker kan du ikke skylde på noen andre enn deg selv. Jeg skal gladelig innrømme at jeg HATER å knuse noe og ikke kunne skylde på noen andre. 


Dette gjorde meg oppriktig forbanna, fordi jeg ikke kunne bli forbanna på noen andre.

For noen virker det sikkert fryktelig ensomt å bo alene, men for meg som trives over gjennomsnittet i mitt eget selskap passer det helt perfekt. Nå er jeg riktignok en av de personene som har et overdrevent stort behov for å være alene, og kjenner omtrent abstinenser når jeg har vært for mye sammen med andre mennesker. Hvordan det kommer til å gå den dagen jeg skal flytte sammen med noen er nok en helt annen historie. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



Kontakt


tinaveronika@gmail.com


Kategorier



Arkiv




hits