Et lite mareritt: Bukseshopping

  • POSTET: 21.06.2016 - KLOKKEN: 18:28 - KATEGORI: Humor

Det har seg dessverre slik at man til slutt er nødt til gjøre ting man har utsatt litt for lenge. Som å lese til eksamen, dra til tannlegen, rydde i kjøleskapet eller det verste av alt: dra på bukseshopping. 

Et slikt gjøremål krever en del planlegging. Med tanke på at du skal stå å svette en stund inne i prøverommet, er det greit å unngå dager hvor gradestokken kryper langt over 20 grader. Samtidig må ikke været være så dårlig at du får selskap av halve byen som har valgt det lokale kjøpesenteret som et alternativ til stranda denne dagen. Det finnes lite som er så stressende som å være på den fjerde buksa som ikke passer med en ti meter lang kø på utsiden av prøverommet. Unngå også bukseshoppingen i fellesferien, på lørdager og etter normal arbeidsstid.

Vel inne i butikken er det fremdeles flere alternativer du må bestemme deg for. Hvor mye vil du betale for buksen? Hvordan skal buksen se ut? Lys eller mørk, blå eller sort? Hvilke detaljer? Ser sømmene OK ut? Og ikke minst, hvilken størrelse skal man velge? Her har nemlig bukseprodusentene funnet opp det jævligste systemet noensinne, hvor det ikke bare er en størrelsetabell å gå etter, ikke to heller, men tre. TRE! Skal man velge buksen i bokstavstørrelser, i tommer eller europiske tallstørrelser? Og hvordan i all verden skal man kunne sammenligne disse med hverandre? 



Som en følge av usikkerheten rundt størrelsekaoset ender du opp med melkesyre i armen etter ha bært en bunke med 14 jeans til prøverommet. Prøverommet er selvsagt klaustrofobisk lite og mangler både oksygen og knagger med plass til å henge opp alt. Selv om du enda ikke har kommet ut av din egen bukse kjenner du svetten piple frem fra overleppen og genseren klistre seg fast til den allerede klamme ryggen din. Du gir første jeans i størrelse "ble ikke noe sommerkropp i år heller" et forsøk for å oppleve at du såvidt får den opp til knærne. Javel ja, der gikk den selvtilliten. 

Jeans nummer to passer riktignok i bredden, men er omtrent en halvmeter for lang på bena, mens jeans nummer tre som passer over lår og rumpe blir fire nummer for stor i midjen. Jeans nummer fire hadde vært fin hvis det ikke hadde vært for de gule sømmene. Hvem bestemte egentlig at blå jeans skulle matches med gule sømmer? Mens du kjenner svetten renner i nakken går du løs på jeans nummer fem. Bestemt får du den opp til lårene, men den rikker seg ikke over stumpen. Og nå rikker den seg ikke ned fra lårene igjen heller. Den sitter BOM fast! Desperat skyver du den alt for trange jeansen ned fra de klamme lårene som suger den til seg, mens du prøver å holde balansen for å unngå å tryne ut av prøverommet med den halvnakne rumpa i været. 



Du må til slutt innse nederlaget. Ingen av buksene du tok med deg på første forsøk passer, og du blir nødt til å bevege deg ut i buksejungelen igjen for å finne nye størrelser. Passe stresset og svett skulle du ønske det var sosial akseptabelt å gå i truse tilbake for å lete etter andre størrelser. Selvsagt hadde du klart å velge skoene med mest knyting som tar omtrent et kvarter å få på foten. Note to self: På neste bukseshopping blir det joggebukse og slippers. Det får ikke hjelpe at det omtrent like sosialt akseptabelt som å gå i trusa. 

Du graver deg på nytt gjennom stativer og bunker med bukser. Dine størrelser finnes selvsagt kun nederst, halvveis under bordet, slik at du må sqautte ned, flashe litt rumpesprekk, velte halve bunken til de ansattes fortvilelse og tydelig vise resten av butikken at du kun går i størrelse XL. Tilbake i prøverommet som på dette tidspunktet egentlig kjennes mest ut som et torturkammer er det på tide å gå løs på runde to. På utsiden kvitrer en ekspreditrise om hvordan det går der inne. Du får klynket frem et lite desperat "fint, alt bra" mens du ser svettedråpene fra panna dryppe ned på gulvet. 



En halvtime senere har du endelig funnet en bukse som passer. Gjennomsvett og litt skjelven betaler du for fire bukser i nøyaktig samme modell. Gjett om det skal bli lenge til neste gang! Du sitter igjen med følelsen om at den som kom med utsagnet "tights are not pants" har tydeligvis aldri vært på bukseshopping. 

Fem ting som er typisk nordmenn

  • POSTET: 30.04.2016 - KLOKKEN: 13:28 - KATEGORI: Humor

Hola! Long time no see. Liker hvordan jeg begynner innlegget med spansk og engelsk, når det skal handle om nordmenn. Uansett, her kommer det fem ting som er typisk oss nordmenn i offentligheten. 

1. Unngår øyekontakt 
Vi har vel alle opplevd å ufrivillig få øyekontakt med en ukjent person, gjerne på bussen, i butikken, i forelesning eller kanskje på kafé? Uansett hvor er det kun en ting å gjøre, og nei, det er selvsagt ikke å smile til hverandre selv om det ville vært det hyggeligste. I stedet trekker vi til oss blikket som om vi har brent oss og stirrer hull i gulvet eller tomt ut i lufta mens vi dør litt inni oss. 

2. Problemer på full kollektivtransport
Klokken er 15.30, "alle" er på vei hjem fra jobb og skole, og det er mildt sagt trangt på trikken. For oss nordmenn skaper dette flere problemer utover at vår enorme intimsone blir invadert. Som man så i punkt 1 må man unngå øyekontakt, noe som blir en større utfordring med 5 mennesker presset sammen på hver kvadratmeter, prøve å snike seg unna svette armhuler og for Guds skyld ikke skumpe borti noen. Likevel begynner ikke det største problemet før man sitter innerst i en vogn og tre stopp før begynner mentalt å planlegge hvordan man skal komme seg ut av trikken uten å måtte si noe annet enn "unnskyld". 


Her var jeg på vei til markedsdag i Bogstadveien hvor det var ganske problematisk å ikke skumpe borti andre mennesker. Og bare sånn et lite tips: Hatt er genialt for å skjule stygg ettervekst, hehehe. 

3. Møter bekjente på gata
Dere vet følelsen når man tilfeldigvis møter på en bekjent. En sånn type man er venn med på facebook fordi dere gikk i parallellklasse på ungdomsskolen, men aldri har snakket noe særlig med. På de to sekundene det tar å passere hverandre går det en omtrent et tjuetalls tanker gjennom hodet om hvorvidt man skal hilse eller late som ingenting. Tenk om man må stoppe opp og prate liksom, det hadde jo vært verdens undergang. Så ender man opp med å stirre stivt i hver sin retning i stedet for å gi hverandre et hei. Logisk. 

4. Å møte mennesker i trapper eller oppoverbakke
Dette punktet passer bra med branntrappene på THVS friskt i minne (friskt og friskt, er to år siden jeg var ferdig på vgs), som jeg stort sett løp opp hver dag da jeg alltid var sent ute (det blir forresten aldri noe mindre slitsomt). Uansett, so far so good. Problemene begynner ikke før man enten møter noen, eller enda verre, har noen bak seg. I frykt for å høres ut som en døende hvalross holder man heller pusten og lider av oksygenmangel når man endelig har kommet opp til 5. etasje. Det samme gjelder også oppoverbakker, og jeg nekter at dette kun gjelder meg. 


Hehehe, denne lo jeg godt av. Kan ikke gi noen æren for den siden jodel er anonymt, så bare satser på det er greit jeg låner den. 

5. Pinlig smalltalk
Dette skjer ikke sånn alt for ofte, men en sjelden gang i blant når man tilfeldigvis møter på en litt bedre bekjent enn i punkt nr. 3. En såpass godt bekjent at dere er nødt til å stoppe opp og utveksle noen kleine ord om hva dere studerer, hvor dere bor og hvordan været er. Gjerne avsluttet med "det var hyggelig å møte deg, vi burde finne på noe en dag!" selv om begge vet det aldri kommer til å skje. Lyst til å se virkelig frykt? Foreslå at dere kan finne på noe der og da, og se hvordan øynene flakker mens den andre stakkaren desperat prøver å komme opp med en unnskyldning. 

- Noen som kjenner seg igjen? 

XOXO, oppdaterer sikkert igjen om en måneds tid (du vet, for å ikke ødelegge rekkefølgen i arkivet).

10 tegn på at du og bestevenninna di har et noe unormalt forhold

  • POSTET: 30.01.2016 - KLOKKEN: 21:51 - KATEGORI: Humor

Ytterst få forstår hvorfor jeg og bestevenninna mi Tonje er nettopp bestevenninner. Vi er så totalt ulike på alle måter at vi egentlig sliter litt med å forstå det selv i blant. Her er 10 punkter som beskriver vårt noe unormale og ganske "fucked up relationship" (som venner, bare så det er klart, de ryktene er vi ferdig med): 

1. Dere har et like naturlig forhold til å klemme hverandre som det Sheldon Cooper fra Big Bang Theory har til å klemme andre mennesker. 
Ingen av oss liker å klemme i utgangspunktet, så hvorfor skal dere gjøre det? Mens andre venninner klemmer hverandre både når de møtes og når de går foretrekker vi et enkelt "hei", og kanskje et nikk. Det holder, i massevis. Vi har ingen behov for å vise så mye kjærlighet overfor hverandre, det er unaturlig. 

2. Stygge snaps har fått en helt ny betydning
Og nei, jeg snakker ikke om grimaser ut av en annen verden (selv om vi sender det og). Her snakker vi om snaps som gjør dickpics til noe uskyldig i forhold. La oss bare si det sånn at jeg alltid vet om venninna mi er løs i magen på bakgrunn av oppdatering med bilde etter et hvert toalettbesøk. Nakenbilder er heller ikke sjelden vare. 

3. Lagrer alt brukbart materiale til en eventuell blackmail
I et forhold som vårt er det viktig med en gjensidig opprustning ala Den Kalde Krigen. Vi må alltid passe på å ha like mye dritt på hverandre om det plutselig skulle skje noe som fører til at vi får bruk for det. "Hvis du legger ut det bilde av meg, legger jeg ut den videoen av deg, og nei jeg kødder ikke". Dere aner ikke hvor mange ganger nettopp denne setningen har hindret oss i å drite hverandre totalt ut for hele omverdenen (i hvert fall halve Larvik). 

4. Ler AV hverandre
Mens andre venninner ville hjulpet hverandre i en uheldig situasjon ville vi mest sannsynlig benyttet anledningen til å gjøre den verre for hverandre. La meg quote min kjære venninne: "Hvis du hadde blødd igjennom på skolen hadde jeg sagt fra til deg, men ikke før jeg hadde filmet og lagt det ut på snapchat". Jeg er heller ikke noe bedre selv som har de uheldigste episodene fra fylla på film og gjerne bruker de som icebreaker på date (ikke rart jeg aldri er på noen date nummer 2, jeg må jo bli oppfattet som tidenes bitch). 

5. Lager sport av å lure hverandre
Ingenting er morsomme enn å finne på tidenes spøk og få venninna di til å gå rett i fella. Og ja, våre spøker inneholder ofte (egentlig alltid) både ekstremt pinlige situasjoner, desperasjon og gjerne noen tårer på toppen etterfulgt av en ekstrem utskjelling av hverandre. Du vet venninna di er sint når bikkja hennes bjeffer "hore" til deg. Ved interesse kan jeg godt dele våre hysteriske pranks, så rop ut. 

6. Det hender dere tyr til vold
En liten blåveis har vel aldri drept noen? Og vi ble da venner igjen noen minutter senere. PS. dette har gått andre veien ved andre anledninger, vi er like jævlige begge to altså, jeg får bare litt lettere blåmerker. 

Her later jeg som at jeg er skikkelig trist så alle skal få synd på meg. Legger også ved et bilde som viser hvor badass hun er.


7. Vet absolutt alt om hverandre (også det dere ikke vil vite)
Hver eneste pinlige historie, hver eneste lille intime detalj, vi vet absolutt alt. Har venninna mi fått seg kjæreste? Jeg vet alt som har skjedd fra den første daten til action i senga, inkludert det jeg virkelig ikke hadde trengt å høre. Og ja, det er akkurat det samme for henne. Tro meg, hun vet penisstørrelsen din. Disse detaljene henger ofte sammen med punkt 3, og kan benyttes i eventuelle blackmails. 

8. Er totalt ærlige mot hverandre
Vi sugarcoater ingenting og sier det rett ut som det er. Hvis jeg ikke ønsker et ærlig svar er det ikke Tonje jeg burde spørre, og vice versa. Her blir vanskelige spørsmål som "Er han egentlig kjekk?" besvart med "Han er driiitstygg" og "Tror du kanskje hun cheater på meg?" besvart med "JA". Hvis jeg hadde kledd meg i et totalt upassende antrekk til figuren og spurt om jeg så tjukk ut er jeg sikker på svaret hadde vært "Du ser ut som en gravid sjøløve". 

9. Misliker at den andre har kjæreste
Jeg er usikker på om grunnen er at vi ikke føler vi får nok oppmerksomhet fra hverandre, som når Tonje til min store fortvilelse dro flere måneder til USA. Eller om det er det faktum at jentene Tonje finner stort sett er selvopptatte, egoistiske, løgnaktige, utro bitcher og jeg er den som prøver å få hun glad igjen etterpå. For Tonje sin del er nok problemet at jeg har valgt kompisene hennes og dermed gir henne litt problemer med å "velge side" når det blir slutt etter få måneder. Jeg er jo ikke så god på å holde på de som dere vet. 

10. Vi er venner uansett hva
Jeg vet ikke om noen andre som fremdeles kaller seg bestevenninner etter å ha praktisk talt gitt hverandre et realt helvete i perioder. Uansett hvor ille det vi gjør mot hverandre er (som for eksempel å sende upassende meldinger til lærerne eller si til gutten venninna liker at hun har herpes når hun har forkjølelsessår) blir vi alltid venner igjen etter et par dager. Jeg tror det er litt som de sier i "Mean Girls": Jo slemmere vi er mot hverandre, jo mer prøver vi å bli likt av den andre. Også er vi jo litt glad i hverandre også da, sånn innerst inne, innimellom ♥

Bare masse svada

  • POSTET: 15.12.2015 - KLOKKEN: 21:35 - KATEGORI: Humor

Heeeey! Hvor mange er drittlei tinderkalenderen? Jeg kjenner magen vrenge seg og øynene svi hver gang jeg ser det jævla gapebilde med nisselue som kan assosieres med ei oppblåsbar dukke kledd opp i sexy nissemorkostyme. Som forresten aldri er sexy. Julenisser er for barn, ikke ektepar i 40-årene som desperat prøver å redde parforholdet ved å spice opp ting med overpriset rød polyester i onesize. Er du usikker på om du passer i onesize? Da gjør du mest sannsynlig ikke det. 

Vel, nå sporer jeg litt av her (så mye som man kan spore av i et innlegg som kun handler om svada), so lets go back to business, nemlig det at 24 luker var svært mye mindre i teori enn i praksis. Det betyr ikke at det ikke kommer flere luker, FOR DET GJØR DET FAEN MEG, det betyr bare at jeg kjenner jeg råtner innvendig av å poste det samme. Hver. Eneste. Dag. Men jeg er ikke så svak at jeg stopper før jeg er ferdig med noe. Det gjelder alt: Tinderkalenderen, alarmene på telefonen om morgenen (må bli ferdig med alle 7) og middag. Er det mer igjen og jeg er mett, spiser jeg det og. 

Men dere! Herregud nå er det ikke lenge igjen til jul. Jeg gleder meg for jeg skal jobbe, og tenkte å ha på meg nisselue og gape til alle kundene. Kødda. Men jeg skal love dere studentilværelsen gjør noe med deg: Enten sitter du med nesa gravd ned i bøkene, - eller for min del, øynene klistra i skjermen, eller så sitter du og ser på serier hele dagen, - altså fremdeles med øyene klistra i skjermen. Så jeg gleder meg meget til noe jeg kan kalle rutiner. Dere vet, stå opp om morgenen, gjøre normale ting og bli trøtt på kvelden. Føle du er litt til nytte på en annen måte enn å betale Netflixregninga og late som du ikke ser purringene fra treningssenteret fordi du ikke orker å bevege deg opp dit. Jeg har aldri vært en av de personene som klarer å stå opp klokken 07 uten grunn. Ikke 09 heller for den saks skyld. 

Har det skjedd noe mer spennende livet mitt da mon tro? OM DET HAR! Jeg har tatt vippeextensions, så jeg har ikke klødd meg i øynene på snart en måned. Nesten en ekte rosablogger nå. Planen var å bli dritpen, men egentlig så jeg bare mye mindre intelligent ut: 

Jeg er helt overbevist om at jeg mistet flere hjerneceller under behandlingen. Men så er det liksom litt fint og da. Forresten fyller jeg på hver andre uke for at det ikke skal se ut som jeg har slitte tannbørster limt fast på øyelokka #smartstudentøkonomi, men hvem bryr seg om det når jeg er #blogger? 

Nå lagde jeg nettopp en ny kategori på bloggen kalt humor, siden jeg lo av meg selv mens jeg skrev. HVORFOR har jeg ikke laget det før? Kanskje ikke vippene gjorde meg så dum som jeg trodde likevel. 

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits