SLIK KOMMER DU PÅ TOPPLISTA

  • POSTET: 30.06.2015 - KLOKKEN: 23:46 - KATEGORI: Blogg

Det er ingen hemmelighet at statistikk og kommentarer er en motivasjon for alle bloggere. Det derimot svært få innrømmer er at drømmen med bloggen er å havne på topplista. La meg dermed gjøre det klart en gang for alle; påstår du at du blogger for din egen del lyver du, det nærmeste man kommer å blogge "for seg selv" er for din egen egoisme. Hadde ikke lesere og topplista vært målet, kunne du like gjerne skrevet svadaet ditt i en dagbok. Med dette som bakgrunn gir jeg dere herved en guide for hvordan man havner på topplista.

Vær pen. 
Finnes det en eneste person blant topp 20 som ikke er pen? Nei. Har du tenkt til å slå gjennom med hverdagsbloggen min må du derfor ha et utseende som tar opp konkurransen med disse. Har du et normalt utseende kan du like gjerne gi opp topplisteplasseringen basert på hverdagsinnlegg. Er du dritstygg derimot kan det sikkert generere flere klikk, men jeg har til gjengjeld å se dette. Det samme gjelder kroppsfasongen, du kommer ikke til å værende på topplista med mindre du er tynn. 

Vær gutt.
Siden sikkert over 90% av norges bloggere (hvertfall på blogg.no) er jenter, får du en ekstra kickstart ved å ha en penis mellom bena. Det er mye lettere for gutter å kravle seg oppover topplista enn jenter, av den enkle grunn at det skiller seg ut. Ekstra lurt er det om du som gutt blogger om hvordan jenter burde være, det gir både klikk og hat. For en tid tilbake var det store å være homofil gutteblogger, men nå er det enda bedre å være heterofil gutteblogger slik at alle kan påstå du er homofil.

Bli gravid.
Av en eller annen grunn lar folk seg facinere så til de grader av graviditet, da spesielt tenåringsgraviditeter. Til yngre du er når uhellet er ute, jo flere lesere kan du forvente (under seksuelle lavalder er å foretrekke). Det er viktig at du ikke deler informasjon om at du spyr som en gris hver morgen og at du ikke har penger til mat fordi Emmaljunga-vogna kosta det doble av stipendet ditt (du har jo aldri hatt jobb). Det som derimot må beskrives er hvor fantastisk det er å kjenne mirakelet i magen (selv om det er mer imponerende å være voksen nok til å klare å unngå graviditet), og hvor mye du og barnefar elsker hverandre etter to måneder sammen. 

Lat som du er dum.
Ved å skrive saker som er helt trynet og totalt blottet for noe som helst form for intelligens vil folk klikke seg inn på bloggen din for å le av deg. Jo tåpeligere innlegg og meninger, jo flere klikk og mer hat. De dummeste er riktignok leserne som biter på det du skriver, mens du kan le hele veien til banken. Dette kan virke som en ganske chill måte å blogge på om du takler hatkommentarene som kommer til å strømme inn. 

Vær rik. 
Folk elsker å kunne se hva noen mennesker har mulighet til å bruke penger på, både for å drømme seg bort og irritere seg grønn. På dette punktet har vi allerede motebloggerne hvor hvert antrekk har en gjennomsnittspris på 50 000, som blir hyllet av moteinteresserte, drømmende jenter som spiser nudler og knekkebrød med tårevåte øyne rettet mot Chanelveska. Er du derimot den tøffere typen inntar du deg rollen som steriotypisk Oslo-Vest og venter på at haterne skal klikke seg inn på bloggen din slik at de kan være med på å finansiere livsstilen de hater. HVOR GØY HADDE IKKE DETTE VÆRT? Faen at jeg ikke er rik. 

Kle av deg.
Kropp og sex selger, det er det ingen tvil om. Er du jente (eller gutt for den saks skyld, funker begge veier) kan du få deg flere lesere ved å poste lettkledde bilder av deg selv, gjerne i utfordrene positurer. Gutter (og menn) kommer til å klikke seg inn på bloggen med laksen i hånda og jenter vil klikke seg inn for å hate deg. Dette kan ta deg høyt opp på topplista siden gutter sjelden leser blogger, og du dermed får ekstra klikk. 

Vær psykisk syk. 
Jo flere diagnoser, jo bedre er det. Å skrive blogg om hvor jævlig du har det skaper sympatiklikk i fleng, og du kan skape deg en karriere av sykdommen din. Du trenger forresten ikke å være syk heller, med en gang du nevner du er trist, vil alle tro du har en bunnløs depresjon. Dette er riktignok skikkelig ondskapsfullt mot de som virkelig er syke, men hey, topplista for enhver pris, sant? 

Vær overvektig - post bikinibilde.
Post et bilde av deg selv i bikini med en tilhørende tekst om kroppspress og hvor fornøyd du er med den overvektige kroppen din. Spe gjerne på med litt historier fra du ble mobbet i barndommen. Det vil garantert ta av på sosiale medier i løpet av få dager, og med nok delinger kan du se en topplisteplassering dagen etter. NB: Plasseringen vil bare holde et par dager, som sagt i første punkt, man må være tynn for å være på topplista. 



Passer ingen av disse punktene deg, er sannsynligheten minimal for at du blir den neste toppbloggeren. 

Derfor suger bloggen din

  • POSTET: 29.06.2015 - KLOKKEN: 14:00 - KATEGORI: Blogg

Etter å ha vært en del av blogg-universet i nærmere en måned nå, har jeg oppdaget at det finnes litt ymse der ute. For all del, mange er gode, kvalitetsrike og interessante blogger (så interessant en blogg kan være riktignok), men litt for mange er rett og slett så ræva at man kan lure på hva personen bak skjermen egentlig driver med. Til tider er jeg usikker på om de egentlig vet det selv.

For en blogg er helhetsinntrykket viktig. Ser bloggen din ut som piczosiden man hadde på barneskolen burde varsellampene begynne å lyse. Tenk leselighet. Bakgrunn i svart og fuksia med lilla og gul skrift i ti ulike fonter er aldri en god idé. Klarer du ikke å kode bloggen din selv finnes det massevis av fine gratisdesign som ikke er mer avanserte enn at man benytter copy+paste (selv om jeg faktisk har sett folk som ikke har mestret det heller). Blir gratisdesign for avansert for deg er fremdeles defaultinnstillingen til blogg.no bedre enn det fargesammensuriet du så nøye har valgt ut. Du kan ikke forvente at noen leser bloggen din når den er umulig å lese.


Nei, bare nei. 

Bilder er også en viktig del av helhetsinntrykket til en blogg, husk at halvparten av leserne dine kun scroller seg gjennom bildene for å kommentere "fine bilder" i håp om å få lesere på sin egen blogg. Derfor lønner det seg å ha klare, kvalitetsrike bilder tatt med ordentlig kamera, slik at du faktisk kan tro på kommentaren og styrke selvfølelsen din. Et kornete, mørkt bilde av en skitten kaffekopp med rot i bakgrunnen ser ikke ut som en deilig kopp med nytraktet kaffe som du så tydelig beskriver det. Lær deg kamerainnstillinger, beveg rumpa opp av sofaen og ut i dagslys og tenk nøye gjennom komposisjon og lys før du tar bilder. Du vil bli sjokkert over forskjellen. 

Selv om helhetsinntrykket på bloggen har mye å si, er det innholdet som er selve hoveddelen. Ingen, jeg gjenter, ingen person i hele verden får noe som helst ut av å lese at du har kjøpt en pakke lusespenner på H&M til 19.50 (dette gjerne med et tilhørende mørkt mobilbilde av de fantastiske lusespennene). Har du ikke noe å blogge om? La være. Bedre med kvalitet enn kvantitet. Tenk hva du selv vil lese om. Det hjelper ikke at du spyr ut fem innlegg om dagen om alle består av totalt uinteressant svada. Det er også et godt tips at innlegget blir sammenhengene. Jeg skjønner du er ivrig etter å fortelle om den sykt spennende hverdagen din med shopping av lusespenner og iskaffe fra Tine etterfulgt av bussturen hjem, men avslutt i det minste forrige setning før du begynner på neste. 

 


"I dag så har jg og tonje vert i byen og det var gøy og jeg fik kjøpt meg litt ting som Lusespenner å sånn også var i på kafe også på turen hjem så tok vi Bussem og der var det en mann som ikke hade bilett så når kontrollen kom fikk han bot men vi hadde bilett og når jeg kom hjem så spiste jeg Middag og det var godt. ha en fin dag finw leserne Mine <33"


INGEN orker å lese tekst som dette, spesielt ikke om du er over 12 år. Comic Sans fremkaller brekninger forresten, styr unna!

 

Den siste tingen som gjør at bloggen din suger er at du ikke kan skrive. Jeg har full forståelse for at folk kan ha skrive- og lesevansker, men når det ser ut som en middels gløgg sjimpanse har hamret løs på tastaturet er det snakk om lathet. Jeg snakker om manglende tegnsetting, særskrivningsfeil, ordelingsfeil og store og små bokstaver tilfeldig kastet ut over hele innlegget. Det er faktisk lov å lese over innlegget et par ganger før man publiserer, og har du skrivevansker hadde det kanskje vært en idé og la noen korrekturlese eller bruke ordbok. 

Virker dette som en beskrivelse av bloggen din vil jeg anbefale deg å ta deg å gjøre noen små (store) endringer, eventuelt innse at blogging kanskje ikke er der du har dine talenter. 

10 ting jenter gjør på fylla

  • POSTET: 28.06.2015 - KLOKKEN: 10:00 - KATEGORI: Tekst

Det er ingen hemmelighet at alkohol nedsetter funksjonen til å tenke rasjonelt, noe som kan føre til en del ubehagelig flashbacks dagen etter. Her har jeg samlet ti punkter over ting jenter gjør med litt promille. 

1. Man kan ikke gå, man må løpe
Er er du smart løper du forsåvidt i hverdagen og for å holde deg i form, men dette er en helt annen type løping, og har ingenting til felles med dette. Den jeg snakker om her er nemlig jeg-er-så-sykt-drita-og-så-sykt-happy-for-å-se-venninnene-mine-løping. Hvor mange ganger har du ikke sett jenter løpe mot hverandre mens de utbryter små hyl som en grisunge utenfor utestedet? Hvor mange ganger har du gjort det selv? Har du noen gang tenkt over hvor jævlig tett det ser ut å halte-løpe bortover i høye hæler på nippet til å tryne for hvert steg? Toppen av kransekaka er når de (eller deg) faktisk går på snørra og planter hele trynet i asfalten. 

2. Man kan aldri snakke for høyt
I takt med promillen stiger volumet for hver enhet med alkohol man får i seg. På slutten av vorset sitter alle og gauler til hverandre, målet er å rope høyest. (Om det er en oppvarming for å kunne overdøve musikken på utestedet er uvisst). Det det gaules om er gjerne totalt uinteressant eller totalt upassende, men det har ikke noe å si at 15 personer vet du lå med en ekkel tindermatch, eller at du hadde klamydia i fjor siden du faktisk klarte å rope så høyt at alle fikk det med seg. Det var jo tross alt en prestasjon å få alle til å høre på deg. Du ser garantert annerledes på saken i morgen når du våkner med et snev av angst. 



3. Man har alltid behov for mer drikke
Dette gjelder ikke bare jenter, men når man er godt i gang virker det alltid lurt med en drink/cider/øl til. Det er det ikke. Man blir jo tross alt både penere, mer sjarmerende og morsommere med litt mer alkohol i blodet. Det gjør man heller ikke. Man ender opp med å oppføre seg som en idiot (referer til punktene over), blir bustete på håret og har sminke klint rundt i hele trynet. Er men ekstra heldig henger man over doskåla og spyr som en gris mens en venninne holder håret.  

4. Dytte folk på dansegulvet
Du står og danser med vennene dine og aner fred og ingen fare da noen i rakettfart skyter ut og treffer deg så hardt i ryggen at du omtrent går på snørra, og drikka di regner over halve dansegulvet. Sånn seriøst: SKJERP DERE. Her kan man også nevne jentene som føler for å presse den flate ræva si oppi deg mens de liksom-twerker (for de klarer det såklart ikke), og helst gir deg et dytt med albuen sammen med et bitchblikk. Neste gang hun er nede på huk og gjør slut-movsa sine: Stikk ræva ut selv så hun får den i hodet når hun prøver å reise seg, velter og bli liggende å rulle på det fuktige gulvet. Jævlig effektivt og jævlig fortjent. 



5. Gå på do sammen
Det er fysisk umulig for jenter som er ute å gå på do alene. Det er heller ikke å foretrekke at venninnene venter utenfor båsen, de må bli med inn. Tre personer inne på en bås mens man bytter på å sitte på skåla? Null problem! Hvorfor vi gjør det er like uvisst for oss som for alle utenforstående (menn), men jeg tror det kan ha en sammenheng med at man ikke vil miste venninnene sine, må sladre om hora på dansegulvet og planlegge hva man skal gjøre etter man er ferdig. Man må også bruke litt tid foran speilet etterpå for å beundre seg selv. 

6. Ølbriller
Siden alkohol går utover sentralnervesystemet og fjerner hemninger har vi lettere for å kline med gutter vi normalt sett ikke ville tatt i med en pølseklype en gang. Hvor mange ganger har du stått med tunga til en fyr du ellers ville fått brekninger av langt nede i halsen? Jeg gjetter litt for mange. Ekstra ille er det om du tar med deg fyren hjem, og våkner opp med han siklende på puta ved siden av deg. Som om ikke hangover var grusomt nok i seg selv. 

7. Tekster eksen
Det er ingen tvil om at det er med et snev av angst man sjekker sendte meldinger dagen etter. Det er nemlig ingenting som får jenter til å mimre mer om eksen enn litt alkohol innabords. Dette fører til meldinger om hvor mye de savner dem, elsker dem og hater dem. Alt uten filter og sikkert jævlig irriterende for han stakkars fyren som mottar dem. Er du ekstra ille ute skal du ikke se bort ifra at du ringer og. 



8. Gråter
Dette kommer gjerne i sammenheng med punktet over. Eksen svarer ikke, og du har oppdaget at han holder på med ei ny jente. En nydelig blanding av snørr og tårer samt mascara rennende ned til kjakene er synet de som beveger seg uvitende inn på toalettet møter. Det er tross alt ingenting som forsterker følelser like bra som alkohol. At du ødelegger kvelden for venninnene dine for å sitte å sippe over noe som tok slutt for et halvt år siden bryr du deg ikke om. Det er tross alt synd på deg. 

9. Bitcher
Å måle en jente fra topp til tå for å så himle med øynene og gi henne et forsiktig smil tør jeg påstå ikke er ukjent for noen jenter. Om det bare er på faen, eller en konkurranse om å kapre en ekling til å sikle på puta di er uvisst. Bitchingen kan også tas til det nivået hvor man sender spisse albuer på dansegulvet eller gir tydelig falske komplementer som "Å så fin veske, bruker ikke fake-varer jeg hehe" eller "så fin kjole, hadde samme i forifjor". Uansett er målet å få den andre jenta til å føle seg dårlig. 



10. Får tidenes hangover
Det er ikke bare gutta som føler de blir truffet av en bulldoser i det de reiser seg fra senga dagen etter. Med gårsdagens sminke liggende igjen på puta beveger vi oss ut og inntar liggende stilling på sofaen hvor vi blir resten av dagen med skjelvinger i hele kroppen, og lover oss selv å aldri drikke alkohol igjen. Vi inntar junkfood og potetgull mens vi dør av flauhet over meldingene vi sendte forrige kveld, for ikke å snakke om alt det idiotiske som befinner seg på mystoryen. 

En ting er sikkert, alkohol gjør ikke oss jenter til bedre mennesker, men faen så gøy det var!

De ulike tindertypene

  • POSTET: 25.06.2015 - KLOKKEN: 15:40 - KATEGORI: Tekst

Rundt denne tiden i fjor lastet jeg ned det jeg så på som tidenes kleineste app. Eller, egentlig var det venninna mi som opprettet den og likte alt som kunne likes, men jeg fant raskt ut at tinder var dritgøy. Hvor ellers kan man bla seg gjennom gutter i rett alder som befinner seg i nærområdet liksom? 

Jeg omfavnet dermed appen med store planer om å sveipe meg fram til drømmemannen. Det skjedde ikke overraskende aldri, og jeg ga opp dette etter det femte mislykkede møtet. Man skulle kanskje tro jeg slettet appen etter dette, men den gang ei, halve (eller egentlig hele) moroa med tinder er jo å le av alle de ulike typene som finnes der ute. For det er ingen tvil om at det er mye rart. 

Han med bilder i bar overkropp
Minst tre av bildene hans er tatt i speilet mens han flexer i bar overkropp med armen over hodet som flasher buska under armen (det er faktisk lov for gutter å fjerne noe av armhulehåret, just sayin). Man skulle tro dette bildet er tatt spesielt for tinder, - det er det ikke. Denne typen oppholder seg nemlig flexende foran speilet når han ikke er på treningsstudioet, og bruker resten av tiden på å sende bilder av penisen sin. Ingen, jeg gjentar, ingen jenter har behov for at du tar bilde av penisen din i en så syk vinkel at man ser inn der sola aldri skinner. Faktisk har ingen jenter behov for bilder av pikken din uansett vinkel, det er ekkelt. La meg si det en gang for alle: Pikk er stygt. 


Det er utallige av disse typene der ute. For all del, bra jobba! Men kunne dere ikke hatt slike bilder i en litt mer naturlig setting i det minste, og droppa de ubehagelige penisbildene? Unnlater eksempler på sistnevnte av selvsagte årsaker. 

 

Han som åpner samtalen med sjekketriks
Han føler seg hysterisk morsom som har klart å google seg frem til det han mener er det beste sjekketrikset i hele verden. Det han derimot ikke er klar over er at du nettopp har mottatt akkurat det samme fra fem andre før han, eller enda bedre, han sendte nettopp det samme til venninna di og dere ler dere i hjel mens han copy+paster til fingrene blir blå. Sjekketriks er aldri en god idé, bortsett fra at det gir oss en god latter. 


Dette er bare et lite utdrag av hva som har dukket opp på tindermeldingene. 

 

Han du sveipa feil
Det er ikke til å unngå at man noen ganger får trykt like på noen man overhodet ikke ville like, eller at personen viste seg å være en komplett idiot fra første melding. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet når jeg sveiper noen feil, og til slutt må man i blant bare fortelle personen sannheten: at du sveipet feil. Ikke alle tar det like bra, faktisk har jeg gått fra er å være "nydelig" til "stygg og feit" når de får vite det. 


Han første får jeg skikkelig synd på, mens nummer to som mener det er personangrep å si at jeg sveipet feil kan bare ha det så godt. Så såra kan man tydeligvis bli. 

 

Han som er totalt upassende
Noen ganger får man meldinger som er så upassende at man blir oppriktig flau av å lese dem. Hva befinner seg egentlig mellom ørene på disse folka? Det er ikke så mye annet å si om dette enn æsj, og skaff deg litt folkeskikk. Hva får deg til å tro at jeg vil sende deg bilder av puppene mine liksom? Noe er oppriktig galt med disse guttene.


Sosiale antenner? Hva er det?

 

Han som er desperat etter å møte deg
Du kan si du er hivpositiv og denne fyren er fortsatt keen på å komme på besøk. Riktignok et besøk du aldri har foreslått eller snakket om, han inviterer såklart seg selv. Når du blir drittlei maset og svarer frekt blir han sur, men avslutter fremdeles hver melding med når og om dere skal møtes. Jeg er usikker på om denne personen bare ikke har fått seg noe på flere år, eller er mentalt forstyrret. Han har flere likhetstrekk med han som er totalt upassende. 


Uansett hvor frekk jeg var ville han fortsatt møte meg, litt av en type. 

 

Han som ikke takler kritikk
Noen ganger matcher man med gutter som tror de er guds gave til verden, og prater over hodet på deg fordi de får en ekstrem glede av å føle seg smartere enn andre. Jeg har satt det som mitt mål og bringe disse ned til jordoverflaten igjen, noe som sjelden blir pent. Disse typene ble sikkert ammet til de var fem og har sittet på en så stor bomullspute hele livet at rumpa knuser når du river den løs under dem. Mer sippete personer finnes rett og slett ikke. 


Tror det er første gangen han fikk litt motgang i livet. 

 

Han som er i overkant ivrig
Noen ganger treffer man på gutter som vil gifte seg og få barn med deg. Helst i går. Denne personen virker oppriktig forelsket i deg uten at du en gang har nevnt på å møte han i virkeligheten. Det er til en viss grad hyggelig, men på et punkt bikker det tydelig over fra hyggelig til forstyrrende. Spesielt når han i tillegg virker sjalu, og er bekymra over eksene dine. 


Dette være tull. Ingen er så hyggelige. 


Han fyren her hadde egentlig fortjent et eget innlegg, dette er bare en liten del av de lættise kommentarene hans. Viktig å huske på at han var populær blant jentene på barneskolen! 

 

Han som ikke er helt over eksen
Tinder er en genial arena når du nettopp har blitt singel, av den enkle grunn at du får masse oppmerksomhet og føler deg bedre. Men i blant hadde det kanskje vært en lur idé og vente et par uker (eller som i dette tilfellet, et par år) før du inntar sjekkeappen, bare til du har kommet deg litt over bruddet. 


Hva i all verden svarer man på det her? Stakkars gutt, det var ikke måte på heller liksom. "Uffda" blir litt for kort i dette tilfellet, måtte faktisk tilkalle venninner for assistanse for å finne et passende svar. 

 

 

Med dette har jeg innsett at tinder ikke er det rette stedet å finne seg noen å dele livet med, men det perfekte stedet om man vil ha seg en god latter. Og når vi snakker om humor, her er et bonusbilde av det jeg mener må være den morsomte tindersamtalen jeg noensinne har hatt: 


Det er vel unødvendig å nevne at han ikke synes det var like morsomt som meg. 

Tenåringsforeldre må skjerpe seg

  • POSTET: 23.06.2015 - KLOKKEN: 19:36 - KATEGORI: Tanker

Aldri før har det vært like mye hysteri rundt det og ha barn. Du er ikke en ordentlig vellykka forelder med mindre ungen oppnår toppresultater fra barneskolen, er best i de fem ulike idrettene han/hun deltar i og har massevis av venner. Får ungen din Nugatti på brødskiva kan du bare gå å legge deg, da har du faila i foreldrerollen. Dagens foreldre tilrettelegger ned til minste detalj for barna sine, men hva skjer når barnet ditt er tenåring? 

Man kan blånekte så mye man vil, men sannheten er at den glitrende medaljen til generasjon prestasjon har en bakside. I det gullungen vokser til vil han/hun innse at skole og idrett ikke er alt i livet. Ungdom vil alltid ha et behov for å løsrive seg fra foreldrene sine, men det betyr ikke at de ikke trenger deg. Behovet for at du som forelder er der for dem er muligens enda større enn før. Det er på dette tidspunktet du innser at Nugattien på brødskiva i fjerdeklasse ikke hadde noe å si, for nå er det de virkelige problemene som dukker opp. Det hjelper ikke at du var en perfekt småbarnsforelder om du ikke klarer å ta vare på tenåringen. 

Newsflash: 16-åringen din drikker alkohol og har sex. (Statistikk viser at sannsynligheten er stor for at det samme gjelder 15-åringen). Er du bråsikker på at det ikke gjelder din unge, kan jeg love deg at han/hun er den verste. Det som kanskje vil gjøre dere foreldre enda mer fortvila er at dere ikke kan stoppe det. Prøv å nekte tenåringen å dra på fest, det vil aldri fungere som planlagt. Husk: "strict parents create sneaky kids". Det du som forelder derimot kan gjøre er å følge med, prøve å forstå og passe på. 



Det eneste forholdet det å nekte dattera di å treffe kjæresten sin vil ødelegge, er det mellom deg og hun. Til mer ulovlig du gjør det, til mer vil hun treffe 18-åringen med dunbart og en rusten skranglekasse av et fremkomstmiddel. For å sette det på spissen er det på grunn av deg hun mister jomfrudommen i det flekkete baksetet på en Volvo, og ikke trygt hjemme i sin egen seng. Ingen foreldre vil at barna sine skal ha sex, men etter hvert som de vokser opp vil det skje. Dropp å mase om at de "ikke får lov", og at "det ikke er greit", og fokuser heller på viktigheten med prevensjon. Hvis du tror det å ha et barn som har sex er ille, tenk deg å ha et barn som har barn. Og da mener jeg barn som i betydningen under 18. Den samtalen vil nok uansett sette mer preg på tenåringen enn det kjefting og nekt noensinne vil gjøre. 

Men det som sjokkerer meg aller mest er hvor blinde foreldre er når det gjelder barnas alkoholbruk. Det verste er at de ikke er blinde fordi de ikke vet, men fordi de ikke vil vite. Når utestedet for de på 18 stenger er det sjelden mer enn et par foreldre å se, hvorfor er det slik? Hvorfor henter ikke flere foreldre barna sine på fest? Hva kan være viktigere for en forelder enn å vite at barnet ditt kommer trygt hjem til sin egen seng? I stedet sitter barna på med en råkjører til nærmeste nach, og fortsetter å drikke til de stuper. Det burde være verdt å droppe den halve flaska rødvin på lørdagskvelden til fordel for ditt eget barns sikkerhet. Faktisk, så burde det ikke bare være verdt det, det burde være en selvfølge. Ville du virkelig noen gang kunne tilgi deg selv om noe skulle skje med tenåringen din fordi du ikke tok ansvaret for å få han/hun trygt hjem?   

Selv er jeg oppvokst med beskjeden om at mamma og pappa henter meg når som helst, hvor som helst. Mine foreldre fikk ikke beskjed fra legevakta da jeg drakk meg bevisstløs, siden pappa hentet meg allerede før alkoholen hadde rukket å slå så hardt inn. Tenk om jeg ikke hadde hatt en forelder til å hente meg, hva kunne skjedd da? Foreldrene mine har aldri nektet meg å drikke alkohol eller ha kjæreste, men de har alltid bedt meg være forsiktig. De har skapt en åpenhet, satt seg inn i livet mitt og vet til en hver tid hva jeg driver med. Ikke fordi de er strenge, - men fordi jeg forteller dem det. Moren min kjenner meg muligens bedre enn jeg kjenner meg selv. 

Venninnene mine har kommentert det flere ganger, de synes jeg er heldig og foreldrene mine er "for snille". Ja, jeg er heldig. Men i følge mamma og pappa er de ikke snille, de gjør bare det som burde være en selvfølge for alle foreldre: Nemlig å passe på at barna sine er trygge og har det bra, selv om de er gamle nok til å "klare seg selv". 

Haters makes me famous

  • POSTET: 19.06.2015 - KLOKKEN: 13:50 - KATEGORI: Blogg

Helt siden bensinstasjoninnlegget tok av har det i ny og ne dukket opp negative kommentarer, hvor ord som både "drittkjerring" og "jævla fitte" har vært en del av tilbakemeldingene. Disse kommentarene kommer trolig fra godt voksne menn som føler seg truffet av det jeg skriver, noe som gjør at jeg nesten får litt synd på dem. Jeg mener, hvor flaut må det ikke være å kjenne seg igjen i beskrivelser av personer uten noe som helst form for folkeskikk? 

Men i går fikk jeg jaggu meg et par kommentarer jeg stusset litt på. Den ene var et eller annet med at "Du tror du er så mye bedre enn alle andre", altså, jeg tror ikke, jeg vet. Bare så det er klart. Den andre kommentaren, fra samme anonyme person var "Og du lurer på hvorfor ingen liker deg". For å svare på kommentaren først, så lurer jeg ikke på det, siden jeg aldri har gitt noen noe grunnlag for å ikke like meg. For det andre har jeg heller ikke merket noe spesielt til at folk har noe i mot meg. 

Det som derimot var det morsomme var at denne personen måtte være noen jeg kjente, eller i det minste visste hvem var. Det tok meg dermed hele 2 minutter å google ip-adressa og finne ut at den var lokalisert i Larvik, med tilhørende kart som viste akkurat hvor dette mennesket bodde. Og jeg må bare si: Så jævlig flaut for deg. Tenk å være så sjalu at du, som egentlig er en oppegående person, er nødt til å skrive "ingen liker deg" på bloggen min for å føle deg bedre selv. Det er nettopp dette som gjør meg "bedre enn alle andre", fordi jeg aldri hadde giddet å ta meg tid til å skrive bullshit på bloggen din. 

Når det er sagt er det ingenting som er morsommere enn stygge kommentarer. Bloggen min skal være underholdning, og i blant skape reaksjoner. Det er bare sunt med litt debatt. Hadde det ikke vært for at folk hadde klikket seg inn her på grunn av irritasjon og i blant sjalusi hadde jeg sikkert hatt mange færre lesere, så takk for besøket! Som litt for mange har sagt før meg: Haters makes me famous :*

Over til noe helt annet! Jeg er litt stuck på hva jeg kan skrive om for tiden, og selv om jeg har et par-tre innlegg på vent føler jeg ikke de er gjennomførte nok til å publiseres enda. Hva kunne dere tenke dere å lese om? Det kan være idé til en morsom tekst, et tema jeg kan ta opp eller en sak som engasjerer, kommer ikke til å publisere dagens outfit eller fortelle hva jeg spiste til middag, bare så det er sagt. 

XOXO - Tina

5 kjipe ting jenter kjenner seg igjen i

  • POSTET: 18.06.2015 - KLOKKEN: 15:30 - KATEGORI: Tekst

Livet som jente er ikke alltid like lett, her er 5 utfordringer vi møter på i hverdagen som kan gjøre dagen litt kjipere. 

1. Tynne strømpebukser
Det er ikke til å komme bort i fra at vi har flere kalde enn varme dager i året her i Norge, noe som gjør strømpebukse til et must om du vil bruke skjørt mellom september og mai. Men de tynne strømpebuksene er ikke barebare. For det første finnes mange i onesize 36-44 (OK, wtf?), som for meg på 176 fører til at strømpebukseskrittet henger elegant mellom låra, like over knærne for å være presis. Dette gir en meget uflatterende gange, i tillegg til at øverste del av låra gnisser mot hverandre og lager brannsår. Konklusjon: Strømpebukser burde lages så de kan heises opp til ørene.  

For det andre er strømpebukser usexy. Det ligger til og med i navnet, det oser ikke akkurat noe sensuelt over det. Spesielt de hudfargede er jævlige, og burde aldri brukes med mindre det er høyst nødvendig (egentlig burde de vært brent, men det er en annen sak). Uansett, tilbake til poenget: Se for deg du har med deg en dritkjekk fyr hjem fra byen, og når ting begynner å bli hot skal du ta av deg strømpebuksa. Den sitter som et pølseskinn, og du må rulle den av deg som en idiot så ikke hele greia skal revne. Forsterkningene i skrittet og merkene etter hold in hele kvelden er heller ikke spesielt turn on. 

Men det største problemet med strømpebukser er at i det du prøver å heise de oppunder ørene så du skal slippe brannsår mellom låra, revner hele dritten. Jeg tør å påstå at det ikke finnes en eneste jente der ute som ikke har revnet den nye strømpebuksa, nettopp tatt ut i fra pakka, i det hun tar den på (for meg skjedde dette på ballet, sykt gøy). Og om den ikke revner i det du tar den på, kan du banne på at den revner i løpet av dagen eller kvelden. Strømpebukser tåler ikke falske negler, bordkanter, borrelåser (når du er ready to go og tar på deg vinterjakka..) eller bevegelse. Det eneste de tåler er å ligge inne i pakken sin, noe som fører til et årsforbruk på minst 500 kr i tynne strømpebukser (nei, man kan ikke kjøpe tykke, det er stygt).


En stykk søt/tacky pusekatt klar for halloween, og en stykk pusekatt på vei hjem. Kødda, bildet til høyre er fra jeg tryna på isen, men poenget er at det kunne vært samme dag. 


2. Høye hæler
Det er lite som er like fint som et par høye hæler, men desverre også lite som er like smertefullt. De som påstår høye hæler er behagelig å gå på lyver. Jeg kan si meg enig at det finnes noen som er bedre enn andre, men likevel finnes det ikke behagelig å presse foten i en unaturlig vinkel for å trampe rundt sånn i flere timer. Det heter å lide for skjønnheten, for lide - det gjør man. 

Selv har jeg gått i strømpebukse over Nasjonalmuseet etter julebordet i november fordi jeg ikke klarte å ta et steg til i skoa fra helvete/Primark. Man kan kanskje ikke forvente mer fra sko til 160 kroner, men pene å se på var de hvertfall. Jeg var forresten ikke full. Likevel er det ingenting som slår den gangen jeg klarte å miste nøklene til leiligheten på byen, og gikk ned hele Bogstadveien i 15 cm hæler dagen etter fordi. Tidenes walk of shame sa du? I dette tilfelle førte desperasjonen over å ikke komme inn i leiligheten, samt pinligheten over det upassende antrekket at jeg ikke tenkte så mye på smerten i føttene. 


Disse bildene taler vel i grunn for seg selv.

Som en bonus legger jeg til hvordan bena ser ut etter å ha gått med høye hæler. Nemlig blemmer som dekker halve foten, og som fører til at absolutt alle sko er smertefulle å bruke i dagene etter. 


Måtte sensurere vekk tærne mine, da de er så motbydelige at det ville ført til beskjed om upassende innhold før man gikk inn på bloggen. 

 

3. Sminke
Sminke i seg selv er ikke noe problem, faktisk kan det i blant være gøyere å fikse seg til man skal ut, enn det selve festen ender opp med å være. Satt litt på spissen riktignok, men å fikse seg før man skal noe gøy er liksom en del av pakka. Det som derimot ikke er gøy er å komme halvveis full og sliten hjem klokka fire på morgenen og måtte fjerne både punktvipper og sparkelen i trynet. Lar du være kan du nemlig banne på at du våkner opp med løsvipper på kinnet og brunkrem klint utover det hvite putetrekket, for ikke å snakke om så mye kviser at det ser ut som huden er laget av bobleplast. 

Et annet problem med sminke er at det alltid går til helvete de gangene du har dårlig tid. Jeg er sikker på at de fleste jenter har opplevd følgene scenario: Du har dårlig tid til skole/jobb, og skynder deg med å ta på mascara i det du trer hele børsten inn på øyet. Øyet begynner å renne, og ødelegger både mascaren og resten av sminka, for ikke å snakke om at det både blir hovent og rødt. Når dette skjer er det bare å gi opp, og innse at du kommer til å komme for sent denne dagen. Egentlig frister det å bare avlyse hele dagen, for dårligere start skal man lete lenger etter. 

Sist men ikke minst har vi også det velkjente problemet hvit overdel + brunkrem. For det første vil jeg gi en liten oppfordring til alle jenter som prøver ting i butikkene: Ikke gni den hvite genseren inn i brunkremtrynet ditt for å så henge den tilbake. Det finnes lite som irriterer meg like mye som å finne en fin hvit bluse, for å så oppdage at hele halsen er oransje (noen ganger også nedover magen, hvordan man får til det er for meg ukjent). Dette er også et problem som kan oppstå hjemme, gjerne samme dagen som du trer mascarabørsten inn på øyet. Selv har jeg en hvit høyhalset genser jeg er glad i, men desverre er den så trang å få over hodet at jeg tror det kan sammenlignes med å føde. Dette har ført til at jeg har vært nødt til å vaske den to ganger uten i det hele tatt å ha brukt den, jævlig irriterende. 


Eksempler fra jeg var ferdig fiksa til noe jeg tror ble årets vors og fra jeg hadde dårlig tid og stappa mascarabørsten inn på øyet. "That's why you take her swimming on the first date" ellernoe. Tenk å legge seg med hu til venstre og våkne opp med hu til høyre HAHA. 

 

4. P-piller
Selv om dette muligens ikke er noe som passer seg på en blogg, er det ikke til å komme bort fra at de fleste jenter på min alder bruker p-piller. P-piller i seg selv er jo en genial oppfinnelse, av den enkle grunn at man slipper å uønset graviditet i tillegg til andre positive ting dere kan google om dere er spesielt interessert og ikke vet det fra før. Men, p-piller kan også være det rene helvete. 

For det første er det jo masse bivirkninger som at man går opp i vekt, får større pupper osvosv. (dere kan google dette også). Jeg tror helt ærlig dette har en sammenheng med at man spiser jævlig mye mer godteri og usunn mat i det man kommer inn i et nytt forhold, men meg om det. Uansett, siden jeg ikke har merket noe til dette selv, (jatakk til puppene som skulle følge med liksom), så er jeg ikke helt i det rette til å utdype det noe særlig mer. 

Det både jeg og venninner derimot opplever som det største problemet med p-piller er å huske dem. Hvis man har kjæreste er det riktignok lettere av den enkle grunn at det ikke er noen drømmesituasjon å få unge når man er 20, men jeg vet om flere som er like stressa hver måned. "Sett på alarm på et tidspunkt du vet du er hjemme på", jaha? Det er jo aldri sånn at man har et tidspunkt man helt sikkert er hjemme. Dette fører til at man hiver innpå 3 piller en dag etter 3 dager uten og får plutselig mensen på verst tenkelig tidspunkt. Som for eksempel i den lysegrå sofaen din. 


Prøv å få orden på dette rotet liksom. 

 

5. Shave leggene
Det finnes ikke noe bedre enn å legge seg i nytt sengetøy, nydusjet med nyshavede glatte og myke legger. Faktisk vil jeg si det føles like bra som de fremstiller det på reklamen. Men samtidig finnes det lite som er like kjipt som å faktisk shave leggene. Det er litt som å føne håret, nødvendig (ikke for meg forsåvidt, med mindre jeg vil se ut som Huldra), men jæææævlig kjedelig. 

For det første kan du banne på at du er tom for barberskum når du først skal sette i gang, altså, hva er greia med at den beholderen alltid er oftere tom enn full? Du ser deg dermed nødt til å benytte deg av dusjsåpe i stedet, det funker tross alt sånn halveis. Godt i gang klarer du å rive høvelen over rynkene ved ankelen, noe som fører til en deilig blanding av såpe, vann og blod. Det er ingen tvil om at det kommer til å svi som faen i det du er ute av dusjen. 

Ferdig shavet og plastret gleder du deg til å bruke sommerkjole sammen med dine nyshavede legger dagen etter. Glad og fornøyd legger du deg i ditt nye sengetøy for å oppdage et problem morgenen etter. Stikker! De nyshavede leggene dine har over natten utviklet seg til et lite pinnsvin. Hvordan i all verden er det mulig at legghår vokser så fort? Du har dermed tre valg: Håpe ingen legger merke til pinnsvinleggene dine, shave over på nytt, noe som både er kjedelig og smertefullt eller bruke bukse. Ingen vinn-vinn situasjoner ute å gå her. 


Shavet leggene, måtte bruke bukse. 

 

En ting er hvert fall sikkert, å være jente byr på sine utfordringer. 

Dette sier de ulike smileyene om deg

  • POSTET: 17.06.2015 - KLOKKEN: 22:38 - KATEGORI: Tekst

Selv om de aller fleste av oss har gått over til emojis, finnes det fremdeles situasjoner hvor vi er nødt til å bruke de gode gamle smileyene som oppstod når mobilen ikke hadde fargeskjerm og sms var nytt og spennende. I samarbeid med Tonje Pedersen har jeg derfor laget en liten guide som tar for seg hva de ulike smileyene sier om deg. 

:)
Gratulerer, du er normal! Det enkle er ofte det beste, og denne smileyen kan brukes i alle positive sammenhenger uten å risikere å drite deg ut. Vinn-vinn! Er du ekstra glad kan du også bruke :D, men kun i moderate mengder. Det samme gjelder for den tilsvarende triste smileyen :(, som kan brukes i alle negative sammenhenger. 

;)
Blunkefjeset kan være litt tricky, og handler i hovedsak om hvordan du bruker det. Det skal aldri, vi gjentar, aldri brukes i stedet for et vanlig smilefjes. Det fungerer derimot godt om du har en liten krangel med noen, og ønsker å irritere vettet av dem. Kan også brukes til flørting, - men pass på! Det kan fort virke harry, eller i overkant seksuelt ladet (dette er også grunnen til at det ikke skal erstatte vanlig smilefjes).

:P
Tungefjeset er stygt, men kan gjøres noe bedre ved bruk av liten p: :p. Likevel er det smålig harry, og rett og slett litt kleint å bruke. Det fungerer i grunn kun etter man har fortalt om noe som både er teit og litt morsomt. Tungesmilefjeset er som smileyenes LOL, oppbrukt og kleint, men tidevis det eneste som passer for å beskrive det du forteller på en ironisk måte. 

;*
Med mindre det er kjæresten din, eller noen man kjenner veldig godt, brukes denne smileyen i hovedsak av litt for desperate gutter. Et eksempel her kan være en gutt som så ei jente på bussen, og på en eller annen syk stalker-ish måte klarer å finne hu på facebook og slenger inn en "skjer a ;*" i innboksen. Denne smileyen viser total mangel på sosiale antenner om den sendes til andre enn folk man kjenner svært godt. 

=)
Denne smileyen sier at du ble født før 1992, og faktisk hadde en Nokia uten fargeskjerm i dine yngre dager. Du bruker mest sannsynlig erliksmilefjeset av gammel vane siden det var kult for omtrent 10 år siden, men sannheten er at det i dag er like utdatert som Snake. Rettelse, Snake er fremdeles morsomt, dette smilefjeset er bare pinlig. =P er forresten enda verre.  

:o)
Det koslige smilefjeset med stor nese dukker hovedsaklig opp blant damer på over 45 som liker å poste visdomsord, googlebilder av kattunger og glitrende sommerfugler på veggen sin. De er relativt nye på sosiale medier, og er nødt til å lete litt på tastaturet før de får publisert smileyen sin. Nesesmilefjester er det alltid, uten unntak, kun gode tanker bak. 

8)
Du er over 40 år, om ikke nærmere 50 med barn mellom 10 og 25. Du har nettopp lært deg å lage smileyer, og synes rett og slett det er dritgøy. Det er uvisst om disse fedrene lager solbrillesmilefjes fordi de synes det er ekstra gøy, eller om de tror åttetallet er vanlige øyne. Uansett kan man se dem for seg sitte å humre mens de plotter det inn. 

:3
Denne typen smilefjes ses gjerne i sammenheng med ord som "kawaii" (hva nå enn det betyr), og brukes kun av ungdom i picachudrakt. Disse personene kan kjennetegnes ved hårfarger som passer hele det kontinuerlige fargespekteret. Tretallsmilesjes brukes gjerne også etter ord som "omnomnom:3", noe som får meg til å tro at det kan bety at noe er godt. 

-.-
Den oppgitte smileyen (om det i det hele tatt kan kalles en smiley) brukes i hovedsak av noe sosialt tilbakestående gutter mellom 14 og 18. De er gjerne gamere, og bruker smileyen etter en status om at pcen ikke fungerer som de vil. Den er også ofte å se på gruppa "Unge Fotografer Norge", hvor de tror de vet alt bedre enn alle andre. 

^^,  >.<  ^_^ 
Jeg husker bruk av "^^" både etter ord og som smilefjes med det artige kommaet bak var mye brukt på Nettby rundt 2006. Regel: Ting som var populært på Nettby er flaut å bruke i dag. I tillegg får de deg til å virke mindre intelligent overfor omverdenen, just sayin. Brukerne av disse tegnene inngår de i picachudrakt og de som hyppig bruker -.-.

xD
Sist men ikke minst, - smileyen over alle smileyer. Smileyen som viser at man har mistet all form for intelligens og ikke eier en eneste sosial antenne. xD, sammen med x) og xP  brukes heldigvis mest av guttunger (de samme som liker -.-), men når de som har bikket 20 bruker det burde varsellampene begynne å lyse. EXDE burde aldri brukes i noen som helst sammenheng. Det er så harry at det får det til å gå kaldt nedover ryggraden på oss. 


Dette er forresten halloween hvor vi var Mikke og Minnie, vi er ikke sånne som kler oss ut til vanlig, bare så det er sagt. 

XOXO - TJ og Tinius

Endelig langt hår!

  • POSTET: 14.06.2015 - KLOKKEN: 20:53 - KATEGORI: Tanker

Sponset innlegg

På onsdag mottok jeg en pakke i posten fra LuxusHair, som er Norges største leverandør innen extensions og en stor bloggfavoritt. Selv hadde jeg aldri testet extensions tidligere, men etter jeg fikk dem har jeg brukt dem nesten hver dag. Langt og tykt hår er jo så fint! Vanskelig å ikke bli avhengig hehe. 



Jeg var veldig usikker på hvilken farge jeg skulle ta, men ved å sende et bilde til LuxusHair fant de den perfekte fargen på første forsøk! Faktisk er den så lik at venninnene mine ikke så jeg hadde extensions før jeg fortalte det, da kan man si seg fornøyd. Kvaliteten på håret er også helt fantastisk da extensionet LuxusHair leverer består av 100% ekte hår. Håret er supermykt, og etter bruk har jeg kun hatt behov for å dra fingrene gjennom det noen ganger så er det like fint (det anbefales å bruke en extensionbørste). 



Håret jeg bruker er Clip on Maxi 180 g 50 cm, som er ekstra tykt. I en pakke får man åtte deler, men jeg bruker kun seks av dem da det holder i massevis selv om jeg har ganske tykt hår i utgangspunktet. Håret fester man enkelt med spenner, og med litt trening gjør man det helt fint på under fem minutter. Jeg har enda ikke testet å krølle håret, noe jeg gleder meg til da det kommer til å bli superfint! 



Nå har LuxusHair salg på alle extension i nettbutikken, så det lønner seg å kjøpe nå om du kunne tenke deg lenger hår. Extensionet jeg bruker får man til kun 1199,- HER! ♥

Å kjøpe ny bikini

  • POSTET: 13.06.2015 - KLOKKEN: 23:33 - KATEGORI: Tekst

Vi er allerede godt inne i junimåned, og gradestokken har krøpet sakte, men sikkert oppover de siste dagene. Sommerværet har endelig satt inn, ferien er innenfor rekkevidde og vi lengter etter late dager på stranda om det så er i Norge eller sydligere strøk. Men noe mangler, - nemlig årets bikini. 

For å kunne sikre seg den fineste bikinien burde man begynne letingen i det sommerkolleksjonen dukker opp i butikkene. Ikke la det faktum at det er marsmåned, 2 varmegrader og snøstorm stoppe deg. Det er ingen hemmelighet at det beste går først, og venter du helt til mai vil bikinistativet kun bestå av left overs av de mest iøyenfallende variantene (neon med frynser kan være kult det) i et størrelserepetor bestående av xxs og xxl. Uflatternede badedrakter, hipsterstruser og bikinioverdeler uten innlegg (så man helt sikkert får vist niplene etter en kjølig dukkert) er også representert. Alle prøvd så mange ganger at plastbeskyttelsen i bikinitrusa klistrer like godt på begge sider. 


Er man ordentlig heldig ender man opp med denne her.

I frykt for andres underlivsbakterier bestemmer man seg dermed for å være smart, og trosser de ubrøytede veiene mens man reiser mellom snøføyka til nærmeste butikk for å finne "The Bikini" fra den nyanslupne sommerkolleksjonen. Men problemene stopper ikke her. Nå gjelder det nemlig å finne riktig størrelse, noe som er lettere sagt enn gjort. I likhet med de fleste andre priser jeg høyere makter for at man kan velge ulik størrelse i topp og truse, da jeg har rumpe som ei låvedør og cupstørrelse som en noe overvektig mann. Disse puppene, eller rettere sagt mangelen på dem, førte til en uheldig situasjon i fjor da jeg ble gjort oppmerksom på at man kunne se rett inn på puppene mine fra siden. Og som om ikke det var nok, oppdaget jeg på bilder senere at bikinitrusa henger og slenger og ser mest ut som en bleie. 


Et skrekkeksempel på hvordan en bikini IKKE skal sitte. 

Men den verste prøvelsen av de alle dukker ikke opp før man har funnet en bikini man tror vil passe både i størrelse og fasong, og tar den med til det beryktede prøverommet. De flouriserende lysene gjør den allerede melkehvite huden din (det er tross alt bare mars) grønn, som sammen med røde skrapemerker fra prislappen skaper en uheldig kombinasjon. Uansett hva du tar på deg ser det rett og slett helt forjævlig ut. Du prøver febrilsk å presse trusekanten innunder bikinitrusa for å få en illusjon av hvordan det kommer til å se ut, men som toppen på kransekaka presser sideknytingene seg inn i fettet og minner deg på at du burde tilbragt hele forrige måned på Fresh i stedet.

Du innser nederlaget og trasker halvveis misfornøyd ut av butikken med en bikini du gruer deg til å bruke i posen. Du er fremdeles klam etter den intense prøveromopplevelsen (husk alltid å sette av minst 2 timer til å prøve bikiner). Idéen om "The Bikini" har for lengst forsvunnet, du ser heller gleden i å kunne pakke deg inn i vinterjakka noen uker til. Det er ikke før temperaturen stiger i juni du finner fram den lille posen med det skremmende antrekket i. Du tar bikinien på og oppdager til din store overraskelse at den faktisk ikke så så verst ut likevel. "Hva i all verden har skjedd?" spør du deg selv før du beveger deg ut i varme været for å nyte sommeren, - iført din nye bikini. 


Bleik, feit, klam og jævlig endret seg plutselig til å se bra ut når jeg fikk på bikinien hjemme. Hvordan er det egentlig mulig? 

Når det er sagt, valgte jeg svart bikini i år for å slippe unna helvete til neste år. Denne bikinien skal jeg bruke til den faller fra hverandre, i stedet for å utsette meg selv for bikinishopping igjen. 

Det er ikke greit å ha god økonomi i Norge

  • POSTET: 12.06.2015 - KLOKKEN: 23:55 - KATEGORI: Tanker

I går så jeg en nyhet på Facebook om 2000 mennesker som hadde mistet jobben i Statoil. 2000!! Det første jeg tenkte var "herregud, stakkars mennesker, tenk hvor jævlig det må være å gå fra full jobb til å plutselig bli arbeidsledig" mens jeg fortvilt tenkte på hvor hjelpesløs jeg hadde følt meg ved å miste min deltidsjobb. Og jeg har ingen andre enn meg selv å forsørge, og fast beløp fra Lånekassa hver måned. Men i kommentarfeltet utspant det seg helt andre tanker:


"Siden jeg har opplevd det selv er det ikke synd på noen andre som opplever det samme".


":)".


"At 2000 mister inntekten gjør ikke noe om jeg betaler 2 kr mindre for bensin". 

Kommentarer som disse samt "Det fortjener de siden de har så mye fra før" og "Mye vil ha mer, til pass for dem" fylte hele tråden. Ikke en eneste person hadde synd på de som mistet jobben. Altså, sorry meg, men HVA I ALL VERDEN er galt med nordmenn? Er vi så sjalu på de med bedre økonomi at vi ønsker at folk mister jobbene sine? Nå har det seg riktignok slik at folk i kommentarfeltene ofte er noe for seg selv, mer om det kan dere lese HER

Når det er sagt er det tydelig at det er lite som engasjerer folk (gjør folk sjalu) like mye som økonomi. Vinner noen i Lotto burde premien vært delt på minst 50 andre, og dessuten gitt til veldedige formål. NEI. Den personen som vant den vant, og han eller hun fortjente og vinne like mye som alle andre. Og den personen burde bruke de pengene på akkurat det han eller hun vil. Jeg tror dessuten at minst halvparten av de som påstår de ville gitt bort pengene snakker bullshit. Jeg kan godt vært ærlig, hadde jeg vunnet flere millioner hadde jeg heller bygd en pengebinge for å svømme i dem enn å gi de bort til en eller annen organisasjon hvor det betaler flyerene de stakkars folkene deler ut i Karl Johan.

Som sagt henger folk seg totalt opp i hva andre bruker pengene sine på, noe media vet og utnytte. Her om dagen publiserte en eller annen nyhetskanal på Facebook at 1 av 10 barn har designerveske eller noe sånt. Det finnes ingen mer interessante kommentarfelt enn under disse sakene. Folk elsker å hate designervesker. Jeg vil faktisk tørre å påstå at det er en av mine favoritthobbyer å lese hva folk klarer å lire av seg av piss under der. Her har vi en luring som mener barn med designerveske burde bli tatt av barnevernet, begrunnet med at han tror han kommer til å måtte være med på forsørge dem senere. Jahaaa...?


Selvsagt er det å kjøpe ting til barna sine en god grunn til at barnevernet burde kobles inn i bildet.

Det jeg lurer på er hvorfor kan ikke folk få lov til å kjøpe akkurat det de vil? Jeg gir da totalt faen i om folk kjøper ny bil, hytte ved vannet, drar på tidenes luksusferie eller har vesker i 30 000 kroners klassen. Selvsagt kunne jeg tenkt meg de samme tingene selv, men jeg får dem jo ikke av å rakke ned på folk som har dem? Det blir rett og slett for dumt. Og til alle som mener man må spare alt,-hvor kjedelig må det ikke bli og aldri kunne unne seg noe ekstra? Når feriepengene kommer kan jeg være smart og satt dem til side for å betale studielånet, men som student skal jeg love dere at det heller blir jævlig digg å kjøpe meg noe jeg har lyst på. Jeg har bare en ting å si til alle de bitre sjelene der ute: 

La folk bruke sine egne penger på det de vil uten å surmule over det! Du blir ikke rikere av å sitte å furte uansett. 

Å bruke kollektivtransport

  • POSTET: 08.06.2015 - KLOKKEN: 21:09 - KATEGORI: Tekst

Samtidig som jeg stod med en bestått førerprøve i hånda en februardag for to år siden, ga jeg meg selv et løfte om å aldri benytte meg av kollektivtransport igjen. For 18 år gamle Tina betydde det riktignok skolebussen, men dere skjønner greia. Jeg har alltid hatt et litt anstreng forhold til det å måtte dele kjøretøy med andre. I halvannet år levde jeg og Micraen lykkelige sammen, før jeg måtte innse at slaget for å ta med meg Micra Midas til Oslo var tapt. 


#MICRAERBEST.

Igjen måtte jeg forholde meg til rutetider og faste stoppesteder, for ikke å snakke om de ulike personlighetene man finner på bussen eller trikken. For noen ganger kan det å ta kollektivtransport være en opplevelse i seg selv. 

Å løpe til trikken
Jeg er uten unntak alltid sent ute, noe som gjør at jeg til stadighet må løpe til trikken. Når man har bodd i Oslo en stund føles det nemlig fryktelig lenge å vente tre minutter på neste trikk. Å løpe til trikken kan gi tre ulike utfall:
1. Du rekker den til din store skuffelse ikke, og ser med frykt på skiltet at neste ikke kommer om 3 minutter, men HELE 5 MINUTTER. 
2. Du rekker akkurat å smette inn mellom dørene før de lukkes, og dumper ned på et sete med desperasjon i øynene mens du prøver febrilsk å skjule andpustenheten og later som du ikke ser at folk stirrer.
3. Du ser den stå der når du er ti meter unnå og legger inn en sluttspurt. Du når frem og trykker febrilsk på knappen, men DØRENE ÅPNER SEG IKKE. Trikken begynner å bevege seg, og folkene på innsiden stirrer på deg som en sjelden art i dyrehagen. Jeg vet jeg ser ut som en idiot når jeg løper liksom, men er det virkelig ille?  

Stappfull trikk
Det er stor forskjell på full trikk, og stappfull trikk. Trikken er først stappfull når man må sitte på noens skuldre for å få plass. Ingen har mulighet til å bevege seg, og de som har plassert seg innerst kommer ikke av før endestasjonen. Temperaturen stiger for hvert stopp man tar, og man kan se folk utvikle svetteringer under armene. Mangelen på oksygen blandet med et hundretall av folks kroppsodører gjør deg svimmel resten av dagen. Hvis man ikke får en liten smule klaustrofobi av denne situasjonen må det være noe galt. Likevel presser alle seg inn på trikken i stedet for å vente på neste som kommer om to minutter, for det kan jo være at neste er forsinket. 

Billettkontroll
Jeg elsker billettkontroll av to grunner: Jeg har billett, visse andre har ikke billett. Det finnes ikke noe mer interessant enn å høre på alle de kreative unnskyldningene folk har for den manglende billetten. Faktisk såpass interessant at det hender jeg sitter på et ekstra stopp bare for underholdningens del. Sorry meg, men du vet selv du tar en risk ved å skulle spare de 30 kronene, så bare godta den jævla bota. Man nekter ikke for bot hvis man har kjørt for fort, så hvorfor skal man nekte når man ikke har billett? Å ikke ha billett er det samme som tyveri, end of disussion.

Mangelen på oksygen blandet med et hundretall av folks kroppsodører gjør deg svimmel resten av dagen.

 

Bråstopp
Selv om trikken veier nesten 65 tonn (!!) og er nødt til å ha en heftig bremselengde, føles det noen ganger innvendig som den kan trosse alle naturlover og stoppe på centimeteren. Av og til bestemmer nemlig en eller annen idiot seg for å vandre ut i trikkeskinnene selv om han/hun både burde se og høre at trikken nærmer seg, den er jo ikke akkurat usynlig. Dette fører til en meget ubehagelig situasjon for passasjerene, da du omtrent flyr veggimellom. En gang var jeg så heldig å reise meg på samme tidspunkt, noe som førte til at jeg nesten ble liggende over fanget til mannen ved siden av, flaut.

Folk som må bruke setet ved siden av til tingene sine
Dette er vel et kjent fenomen for alle. Trikken begynner å nærme seg stappfull, men på flere av setene har passasjerene latt sin kjære venn "Sekken" og "Veska" få sitteplass. Altså, er du helt fjern? Jeg skjønner det hvis du har 4 bæreposer med matvarer, men en slapp skolesekk har ikke behov for sitt eget sete. 

Folk som stinker 
Når man setter seg på bussen eller trikken og aner fred og ingen fare da plutselig stanken fra helvete dukker opp. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men noen folk lukter en blanding av 14 dager gammel svette, urin og hvitløk. Disse kommer man selvfølgelig i nærheten av når man skal sitte på en stund. Også de som har en så sjuk ånde at man lukter det når man sitter BAK DEM, kan tilføyes her. Jeg blir oppriktig kvalm bare av tanken. 

Fulle folk
Fulle folk er fulle folk, men fulle folk på kollektivtransport fortjener et eget punkt. For fulle folk SNAKKER SÅ SYKT HØYT. Og det de snakker SYKT HØYT om er alltid litt for personlig, litt for upassende eller rett og slett bare svada. Men det verste med dette er at jeg vet jeg gjør nøyaktig det samme selv. Derfor dør jeg litt inni meg hver gang jeg hører det. "Høres jeg virkelig så dum ut?" tenker jeg. JA, det gjør jeg må jeg konkludere med. 

Men når alt kommer til alt liker jeg å kjøre trikk. For oss som opprinnelig kommer fra bondelandet føles det jo tross alt litt eksotisk. 

Blogging er et rop om oppmerksomhet

  • POSTET: 07.06.2015 - KLOKKEN: 20:00 - KATEGORI: Tanker

Hva får oss til å starte en blogg hvor vi forteller om hverdagen vår, fremstilt fra sin beste side, gjerne ispedd noen antrekksbilder og nye innkjøp. Som en dagbok med filter. Ikke et sted du skriver følelser eller noe dumt som har skjedd, men et glansbilde av din egen, egentlig ganske kjipe, hverdag. Hva får deg til å tro at fremmede mennesker kommer til å trykke seg inn på denne bloggen, og virkelig bry seg om hva du spiste til middag og hvilken buss du tok hjem? Beklager å skuffe deg, men svaret er ingen. 

Bloggsamfunnet er relativt mettet, og toppbloggerne som regjerer på tronen har allerede vært der i mange år. De som startet bloggen når blogging fremdeles var nytt og spennende. Sjansen for at du som ny blogger skal feie alle av banen ved å publisere akkurat det samme som tusenvis har gjort før deg er minimal. Du må ha noe eget å by på. Skille deg ut. Være spesiell. For eksempel være sjokkerende pen, ha en fantastisk stil og designerklær til titusenvis av kroner eller få en unge før du er ferdig med tenårene. Da har du kanskje noe folk faktisk gidder å lese om. 

"Sjansen for at du som ny blogger skal feie alle av banen ved å publisere akkurat det samme som tusenvis har gjort før deg er minimal".

Men jeg har jeg har jo lesere og kommentarer på bloggen tenker du kanskje. Ja riktig. Legg merke til at de fleste som kommenterer bloggen din, har blogg selv. De kan gjerne oppriktig mene det hyggelige de skriver, men når alt kommer til alt er de egentlig bare ute etter flere lesere på sin egen blogg. Resten er folk som kjenner deg, som i hemmelighet klikker seg inn via linken du la ut på facebook fordi de er nysgjerrige. Det er sånn det fungerer, den største fanen av bloggen din er nemlig deg selv.  

Blogging er et rop om oppmerksomhet. Et rop om å bli sett, et rop om at noen skal synes det er interessant å følge med på hverdagen din. En liten følelse av å være "kjendis". En viderefølging av å få flest mulig likes på profilbildet på facebook og oppdateringer på Instagram. Rett og slett bare et evig jag om å bli sett. 

Jeg sier ikke jeg selv er noe annerledes. Jeg oppdaterer blogsoft sikkert hvert kvarter for å sjekke hvor mange lesere jeg har, og håper selvfølgelig på så mange kommentarer som mulig. Men jeg skriver ikke om hverdagen min i form av "hva jeg gjorde i går" eller poster dagens outfit, fordi jeg vet ingen hadde brydd seg. Ingen andre enn meg selv. Jeg hadde bare vært enda ei jente en usannsynlig drøm om å leve av bloggen på lik linje med toppbloggerne. 



Jeg hadde ikke kommet på forsiden til Nettavisen og Side2 om jeg hadde publisert dagens outfit, eller fortalt hva jeg hadde til middag. Jeg havnet der fordi jeg publiserte en sak som engasjerte, en sak basert på humor, en sak som skapte debatt. En sak som har gitt meg tredjeplassen på blogg.no i to dager nå. Dette er en plassering jeg vet kommer til å forsvinne så fort saken ikke er interessant lenger, men folk engasjerte seg i det minste på ekte i tiden det varte, og ikke for å få kommentarer på sin egen blogg. 

De ulike typene i kommentarfeltene

  • POSTET: 07.06.2015 - KLOKKEN: 08:00 - KATEGORI: Tekst

Det er få ting som er mer underholdene enn å ta seg en tur gjennom kommentarfeltet til de store avisene. Overraskende lite skal nemlig til før hundrevis av mennesker lar seg provosere så til de grader. Man kan bla seg gjennom alt fra reflekterte meninger til ren personhets, spekteret er bredt. Men som alle andre steder, finner man også noen gjengangere i kommentarfeltene: 

1. Trollet
Alle kjenner til trollet. Trollet er stort sett en trygdet, singel mann mellom 30 og 50 år. Han bor alene, eller hjemme hos mamma og pappa og har lite å bedrive dagen med. Trollet bryr seg ikke om hva innlegget egentlig handler om, og kommenterer kun noe svada som han vet vil provosere andre. Trollet må ignoreres. Å svare på kommentarene hans er som å fôre han med grøt uten å lure han til å kutte opp magesekken. 


Det lilla viser trollets kommentarer på de første bildene av den engelske prinsen og prinsessa. I akkurat dette tilfellet var trollet ei dame. 

2. De som kommenterer ut i fra overskriften
Disse folkene er supermennesker, som ikke en gang trenger å lese saken for å vite hva den handler om. Feil. I over halvparten av tilfellene er disse kommentarene så på jordet i forhold til hva som står i artikkelen, at de i grunn bare ender opp med å drite seg ut. I denne kategorien finner man flest kvinner i 40 års alderen, noe som får meg til å lure på om det er tidsklemma som gjør at de ikke har tid til å lese artikkelen. 

3. De som ikke bryr seg, men som bryr seg nok til å kommentere
"Hvem bryr seg??". En gjenganger under kjendissaker, gjerne å se i kommentarfeltet til Se&Hør eller TV2. Det er tydelig at du bryr deg nok til å kommentere i hvert fall. Og forresten, hva slags artikler forventer du egentlig fra Se&Hør? En annen klassiker under kjendissakene er "hvem er det??". Sorry for å ødelegge egoet ditt, men en person er ikke kjent ut i fra om akkurat du vet hvem det er eller ikke. Legg merke til de doble spørsmålstegnene, det er kjennemerket til disse personene. 


Det morsomme er at jeg fant disse kommentarene etter jeg skrev innlegget. 

4. De som bare MÅ rette opp skrivefeil
Å være journalist er et hektisk yrke, og innimellom kan det dukke opp en liten skriveleif blant selv de beste. Her kommer den selvutnevnte korrekturleseren inn. Han er mellom 20 og 35 år, og relativt oppegående, bortsett fra det faktum at han saumfarer enhver artikkel for skrivefeil. Når han endelig finner en poengterer han det i kommentarfeltet med stolthet på linje med en toåring som har brukt potte for første gang. 


Et eksempel på en ildsint korrekturleser.

5. De som aldri har lært seg å skrive
Disse personene kan kjennetegnes med at de gjerne har kjæledyret eller et norsk flagg i profilbildet, og er utdannet ved "Livets harde skole". Hovedproblemet dems er at de overhodet ikke klarer å skrive, og resultatet blir en usammenhengende smørje av store og små bokstaver og tegnsetting så i vildens sky at man skulle tro de hadde røyka sokkene sine. Det skal gode evner til for å kunne tyde hva det står. Punktum kommer forresten kun i form av linjer med fem om gangen. 


Ikke det beste eksempelet desverre..

6. De som skriver på dialekt
Jeg skjønner du er stolt av dialekta di, men når vi har to offensielle skriftspråk i Norge kan det vel ikke være så vanskelig å bruke et av dem? Å skrive på dialekt får deg rett og slett til å fremstå mer primitiv og mindre intelligent. Når det er sagt er det sjelden man finner gode, reflekterte kommentarer skrevet på dialekt. 

7. Han som knytter alle saker til innvandringspolitikk
Han stemmer hardnakket FRP og har som flere norsk flagg i profilbildet og "Livets harde skole" som utdanning. Han brenner for kun en sak; Å få alle innvandrere ut av Norge. Uansett hva artikkelen handler om er det dette han konkluderer med. Handler saken om bil, må han kommentere at innvandrere får førerkort gratis, handler saken om kriminalitet er han raskt ute med å vite nøyaktig hvilket land gjerningsmennene kommer fra. Det nytter ikke å diskutere med han, men ikke la deg skremme, han er egentlig harmløs siden ingen tar han seriøst. Denne typen er over 40 år, skilt, og kun en ferie unna å gifte seg med ei thaidame. 

8. De som alltid har det verre
Handler artikkelen om ei alenemor med to barn som sliter med å få endene til å møtes, sitter det garantert ei der ute med fire som har det SÅ. SYKT. MYE. VERRE. Spesielt vondt gjør det når andre har mer penger enn dem. Disse folkene skjønner ikke hvorfor ikke verden snurrer rundt dem, og kommer gjerne med kommentarer som "det kom ikke i VG når jeg fødte" på artikler om at det har blitt født en ny prins eller prinsesse. 


Viktig å ikke være glad på noens vegne. 

9. Barn sulter i afrika
På alle hyggelige, morsomme artikler finner man disse kommentarene. "Hvorfor skriver VG om dette når barn blir drept i Syria hver dag?". Unnskyld meg, men vil færre barn bli drept om VG ikke publiserer saker om andre ting? Ikke alle føler for å lese kun om krig, død og grusomhet hver dag, det får vi høre nok om uansett. 

10. De anonyme
Selv om nettavisene har gått over til kommentarfelt via facebook, finner man fremdeles disse rundt omkring. Spesielt godt representert er de på Kvinneguiden, hvor de tar for seg hver enkelt person og rakker ned på hver minste lille detalj på dem. Alt som kan diskuteres, skal diskuteres. Også i kommentarfeltene på blogger dukker de opp, hvor de kommer med ulike typer skjellsord, hadde senest et par av dem selv i går. Disse er kort sagt triste personligheter som ikke en gang tør å stå for meningene sine, og må rakke ned på andre for å føle seg bedre selv. 

Hvorfor gidde å bry seg om kroppshysteriet?

  • POSTET: 06.06.2015 - KLOKKEN: 14:38 - KATEGORI: Tanker

Kroppshysteriet har virkelig tatt helt av i år, spesielt på sosiale medier. Den ene dagen skal man se ut som en fitnessutøver (gjerne rett etter fødsel), mens dagen etter hylles noen som stiller opp i undertøy med sine 150 kg. Neste uke skal man helst ha former som Kim Kardashian, og de som er tynne blir alltid rakket ned på i kommentarfeltene. Jeg skjønner det kan være forvirrende, men hvorfor gidde å bry seg? 

Er du misfornøyd? Slutt å klage, legg om kostholdet og begynn å trene i stedet. Ingen har gått ned i vekt av å sitte på sofaen å ha synd på seg selv mens de trøstespiser. Har du ikke nok viljestyrke til å gjøre noe med det, har du ingen grunn til å klage heller. Det samme gjelder kroppshysteriet etter fødsel. Om noen har trent seg gjennom hele graviditeten og har sixpack fire dager etter fødsel, kan du faktisk ikke sippe for det om du selv har ligget på sofaen hele svangerskapet (noen er såklart for dårlige til å trene, men husk, -verden er urettferdig). Uansett hva du er misfornøyd med hjelper det ikke å klage og skylde på samfunnet, du må gjøre noe med det.


Før/Etter: Her gadd jeg å trene i et par uker, og fikk litt magemuskler. Disse er borte igjen nå for å si det sånn. 

Så lenge man ikke har en livsstil som gjør deg syk, ser jeg ingenting galt med noen kroppsfasonger. Jeg synes både jenter som veier 40 kg og 90 kg kan være nydelige, og det tror jeg de fleste andre også synes. Ikke skyld på media for at du legger om til en livsstil du hater, innse i stedet at du ikke blir lykkelig av å gå ned 5 kg om du ikke trives på veien. Lær deg heller å være selvsikker på din egen kropp, og kle deg i klær som passer din fasong. Da vil du føle deg mye bedre!

En annen ting er retusjerte bilder, hvorfor så i mot retusjerte bilder? Jeg er FOR det, fordi jeg synes det ser bedre ut. Greit nok så viser det ikke virkeligheten slik det er, men er det ikke for en liten pause fra virkeligheten vi vil kose oss glossy magasiner med fine bilder? I dag vet alle at modellene på bildene er retusjert uansett, så jeg ser overhodet ikke problemet. Folk må stoppe å være så hårsåre for alt mulig, og heller takle at det alltid vil finnes folk som ser bedre ut enn deg. 

Mange ser også rødt av personer som endrer på kroppen sin ved å ta for eksempel silikon eller restylane (bare sjekk i kommentarfeltet når nettavisene skriver om Sophie Elise, makan til hets skal man lete lenge etter). Altså, HVORFOR I ALL VERDEN BRY SEG? Kan ikke folk få gjøre det de vil med sin egen kropp? Hvorfor skal det være feil å fikse på noe man er misfornøyd med? Ingen sier det er feil når overvektige folk slanker seg, så det blir jo nesten litt dobbeltmoralsk. 

Selv har jeg aldri vært tynn, men ikke overvektig heller. Som tidligere freestyledanser konkurrerte jeg mot jenter som sikkert veide halvparten så mye som meg. Men gadd jeg å bry meg om det? Aldri. Jeg elsket hobbyen min, og kledde meg like mye opp i små dansedrakter på lik linje med de andre, og jeg følte meg fin. Det handler bare om hvilke holdninger man har til seg selv. Man kan ikke gi media skylden for sin egen selvfølelse, det er ene og alene opp til deg.


Jeg lot aldri det faktum at jeg var større enn flesteparten av de andre jentene stoppe meg fra å danse. 

Jeg vet at jeg aldri kommer til å trene fem ganger i uka, men misliker ikke dem som gjør det, jeg er imponert over dem. Jeg vet jeg aldri kommer til å få tynne lår eller varig sixpack, men jeg lar ikke det gjøre meg lei meg. Når jeg spiser hamburger i lunsjen på Esso eller en sjokoladebit midt i uka får jeg ikke dårlig samvittighet for det. For hvorfor skal jeg gidde? Hvorfor skal jeg rakke ned på meg selv og gjøre livet mitt dårlige når jeg kan la være? Vil jeg ha sixpack får jeg heller dra den feite ræva mi opp på Fresh i stedet for å sitte i sofaen og se på serier.

Selv heier jeg verken på pappakroppen, fitnesskroppen, Kim Kardashian-rumper eller silikonpupper. Jeg heier på at folk skal slutte å bry seg så mye om hva som er rett og galt når det gjelder kropp og heller jobbe med å være fornøyde med seg selv som man er (hvis ikke får man gjøre noe med det). Jeg heier på at folk skal slutte å skylde på samfunnet for kroppshysteriet og heller bare GI FAEN, og være seg selv på den måten de trives best med. 

WOW

  • POSTET: 06.06.2015 - KLOKKEN: 02:11 - KATEGORI: Blogg

Jeg er helt sjokkert over hvor mange som har lest innlegget mitt om å jobbe på bensinstasjon. Etter Nettavisen delte innlegget på forsiden har det strømmet inn lesere, kommentarer og likes. Hele 44 000 lesere hadde bloggen før klokken nådde midnatt, og godt over 2000 liker innlegget. Utrolig gøy!


Jeg ante faktisk ikke hvorfor lesertallet økte så før ei jeg jobber med delte bildet over!

Tilbakemeldingene har vært mange, og flere bensinstasjonsmedarbeidere, butikkmedarbeidere og andre i servicebransjen forteller at de kjenner seg igjen, noe som er morsomt å høre. Noen har vært sjokkerte over hvor lite folkeskikk noen mennesker har, mens andre har ment jeg aldri burde publisert innlegget. Jeg har prøvd å svare på kommentarene så godt jeg kan, og synes det både er morsomt og litt skremmende at det ble debatt rundt temaet. Innlegget var ment som en humoristisk fortelling av hendelser fra jobb, jeg misliker overhodet ikke kundene våre som noen har sagt. 

Dette innlegget blir publisert sent fordi jeg kom hjem fra jobb for kort tid siden, hvor jeg i dag hadde masse hyggelige kunder ♥. Jeg sier det samme som en venninne av meg, - kunne ikke tenkt meg en annen deltidsjobb enn Esso :) 

Tusen takk for alle likes og tilbakemeldinger!

Det å kjøpe dopapir

  • POSTET: 05.06.2015 - KLOKKEN: 12:18 - KATEGORI: Tekst

Først må jeg bare si tusen takk for super respons på forrige innlegg om å jobbe på bensinstasjon, kjempegøy at så mange likte det! Siden lesertallet mest sannsynlig er høyere enn det kommer til å bli igjen noensinne, tenkte jeg det var på plass å skrive et innlegg til. 

 

Med det å flytte for seg selv kommer det en hel del nye ting man mest sannsynlig ikke tenkte så mye over når man bodde hjemme. Dette kan være alt fra hvordan matrester i vasken ikke forsvinner av seg selv (kanskje om man venter lenge nok, men det tviler jeg på kan anbefales), at melka som gikk ut på dato forrige uke fremdeles står i kjøleskapet og at søpla blir full helt ekstremt fort. Andre ting som kan komme som et sjokk er alle tingene man plutselig må kjøpe. De tingene som alltid har vært der, men nå plutselig ikke er det. Det er her dopapir kommer inn. 

For hvordan skal man egentlig kjøpe dopapir? Alle bruker det (forhåpentligvis, noe annet ville vært meget spesielt) og det finnes lite som er mindre vanlig. Likevel er det noe ved den store pakken med de hvite rullene som gjør at jeg kvier meg litt for kjøpe det. For det første finnes det et helt enormt utvalg, noe som gjør at man blir stående å glane foran hyllen som en idiot uten noen anelse om hvilken pakke man skal velge. Dette har ført til at jeg har bestemt meg for å dele dopapir inn i tre kategorier, basert på hvilke folk som bruker de: 

1. Gråpapiret: Alle har vel sett den store pakken med de grålige rullene som er plassert lengst nede på gulvet, merket First Price med en pris på rundt 10 kr. DRITBILLIG og DRITFLAUT. Sist gang jeg handlet dopapir kjøpte jeg denne pakken, grunnet en noe slunken studentøkonomi. Lite visste jeg hvordan jeg kom til å føle på det når jeg inviterte til vors og nach et par uker senere. Det føltes som om jeg like gjerne kunne lagt en bunke servietter der, og sagt "sorry, har ikke dopapir". De som kjøper denne typen dopapir må altså være fattige, aldri ha besøk eller ha et ekstra uoppusset bad som ingen egentlig bruker. Jeg har også troa på at det kan passe inn på hytter med utedo. 

2. Det hvite, billige: Når jeg var mindre mener jeg man enten måtte velge mellom Lambi eller gråpapiret, men nå har produsentene sett sitt snitt til å produsere titalls av ulike typer mykt og bomullshvitt dopapir til en mye mer overkommelig pris. Noen av de er faktisk direkte billige til og med! Dette er typen med dopapir jeg stort sett velger, fordi det ser OK ut, og ikke koster det hvite ut av øye (man tørker seg jo faktisk i rumpa med pengene, satt på spissen). Jeg har en tanke om at de fleste med en helt normal økonomi kjøper dette dopapiret, siden det oppfyller alle elementære behov. 

3. Lambi: Kongen over alle dopapir. Det mykeste av det myke og det hviteste av det hvite, prydet med små lam. Dette dopapiret brukes av de som har såpass mye penger at de ikke sjekker prisen på dopapiret før de kjøper det. Ellers kjøpes det også av folk med middels økonomi som venter noen spesielle gjester, folk som ønsker å vise at de har penger på sære måter og kvinner som skal føde. Med andre ord er Lambi et dopapir for spesielle anledninger. 

Når du har valgt hvilken type papir du ønsker oppstår det straks et nytt problem. Hvor stor pakke skal man velge? Har man to barn på slep er man unnskyldt for å velge gigapakka, men om jeg som bor alene velger den samme kan de jo tro jeg har omgangssyken (spesielt om jeg i tillegg velger Lambi), noe som er litt pinlig. Jeg kan derfor kjøpe en mindre pakke, men det betyr at jeg må kjøpe dopapir igjen om kortere tid. I tillegg må man vurdere om man har baller nok til å bære en 12 pk dopair i den snedige innebygde plasthanken gjennom byen, eller putte den litt mer diskre ned i en pose. 

Jeg har kommet fram til at å kjøpe dopapir er et gjøremål som må planlegges nøye. 3 dager med servietter måtte til før jeg tok mot til meg og kjøpte en pakke dopapir på Jokeren på hjørnet. Jaggu turte jeg å kjøpe den store pakka og bære den i hanken også, men nå har jeg ikke plass til den i skapet og må ha den utstilt på kjøkkengulvet. Når det er sagt er sagt finnes det et enormt problem med å bo alene, skulle du oppdage når du allerede har gjort ditt fornødne at du er tom for dopapir, er du i deep shit, - bokstavelig talt. 



12 ting man kjenner seg igjen i som ansatt på bensinstasjon

  • POSTET: 03.06.2015 - KLOKKEN: 22:12 - KATEGORI: Tekst

Etter å ha jobbet deltid på Esso i to år, har jeg med tiden lagt merke til et knippe av kunder som er litt utenom det vanlige, men som det utrolig nok finnes en hel del av. Her er tolv punkter dere som jobber på bensinstasjon mest sannsynlig kan kjenne dere igjen i:


1. Det er ikke jeg som bestemmer bensinprisene
- Eller noen priser for den saks skyld. Dette virker i blant å sjokkere kunder i stor grad. Synes du 40 kr for en grillpølse er dyrt? Vel, i det minste får du med tilbehør for kun kroner 5,-! Hva varene våre koster får jeg rett og slett ikke gjort noe med. Synes du det er for dyrt kan jeg anbefale deg å kjøpe en pakke grillpølser på matbutikk og steke hjemme. Det samme gjelder kommentarer som "bensinen koster 1 kr mindre på andre siden av byen, sånn er det alltid!". Da har jeg bare et spørsmål til deg, hvorfor i all verden fylte du ikke bensin på andre siden av byen? Jeg kan ikke skru ned bensinprisene bare fordi du har oppdaget at en konkurrerende stasjon er billigere. Det burde ikke komme som noe sjokk at bensinpriser er strengt regulert.

 

2. Bensinen er faktisk ikke dyr
Er det noe nordmenn elsker er det å klage på hvor dyrt ting er, og spesielt bensinprisen. Her kan man jo komme med flere generelle fakta som at prosentvis har den aldri vært billigere i forhold til lønningene våre, i tillegg til at den har sunket med over en krone per liter siden i fjor. Men, den morsomme siden av saken er at de samme kundene som klager på bensinprisen gjerne kjøper flaskevann til en literpris på godt over 60 kr. Altså fire ganger så dyrt som for bensin, for noe man kunne hentet gratis i springen. Mens drivstoffet, en ikke-fornybar ressurs utvunnet fra olje som skader miljøet er det altså helt krise å betale 14 kroner for per liter. Det skal sies at jeg ikke tør å ta opp denne diskusjonen med kundene, i fare for eget liv.

 

3. Vi er ikke et verksted
Trenger du hjelp med å finne riktig olje og fylle den på? Null problem! Spylervæske? Helt greit! Men hvis du har en ulyd i motoren eller tror det ene dekket ditt er løst er du dessverre på feil sted. Det er noen tiår siden bensinstasjonen tilbød bilreparasjoner, og du trenger ikke komme med kommentarer som "det eneste dere gjør er vel bare å rulle pølser?" eller "er det ikke litt for dårlig at det ikke finnes noen bilkyndige på en bensinstasjon?" bare fordi du er for gjerrig til å sette bilen på verksted.

 

4. Røyking forbudt betyr røyking forbudt
Det befinner seg mange tusen liter med drivstoff under bakken på en bensinstasjon. Det betyr at skulle det ta fyr på feil sted kan hele greia gå i lufta. Dette er noe jeg ser på som allmennkunnskap, men for noen er det visst helt fjernt. Faktisk så fjernt at det å fylle bilen med bensin for å så tenne seg en røyk MELLOM bilen og pumpa virker helt OK. Tross alt så duskregna det jo. Enten måtte denne personen ha et stort dødsønske, eller, beklager ordtrykket, er hun rett og slett dum. Å la bilen stå og gå mens man fyller er heller ikke noe sjakktrekk, så vet dere det.

 

5. Bonuskort er hellige
Siden systemet vårt, som alle andre systemer, er datastyrt hender det en sjelden gang at det stopper opp. Dette er faktisk en situasjon jeg vil kalle en blanding av jævlig stressende og helt krise, og jeg forstår godt at kundene helst vil sende oss til et varmere sted (noe jeg egentlig er usikker på om finnes siden man blir ganske svett når systemet kortslutter og køen med sinte kunder når ut døra). Men vi har heldigvis en løsning som kalles minibank og kalkulator, slik at stakkarene som har fylt drivstoff slipper å være fanget på stasjonen. Problemet da er bare at de ikke får scannet bonuskortet sitt. Bonuskortet som gir dem omtrent seks kroner igjen når de har tanket for en 200-lapp. Altså, jeg skjønner at det blir en god del penger av sånt i løpet av et år, men er det virkelig verdt å vente i 20 minutter for de seks kronene dine?

 

6. Det er pinlig å snylte
"Hæ, koster det ekstra for ost og bacon? Åja, ja da skal jeg ikke ha allikevel". Unnskyld meg, men har du ikke råd til de 15 kronene det koster for ost og bacon på burgeren din, har du ikke råd til en burger til 79,- i utgangspunktet. Her kan også de som tydelig takker nei til tilbehør når du spør i kassa, men skal ha på likevel når du lager pølsa tilføyes. Gjetter den femmeren var jævlig viktig for deg. Har du fylt drivstoff for 573 kroner så SI DET, ikke lat som om det var "firehundreognoe", det tar bare lenger tid og du kommer til å ende opp med å betale det du fylte uansett. Når det gjelder å PRUTE på en bensinstasjon (ja, dere leste riktig), bare la være, du driter deg ut. Drite deg ut gjør du forresten også når du ber om pose etter du har betalt for å unngå den ene krona, siden posene våre støtter Røde Kors.


Bare en 600 g burger med ost og bacon.
 

7. JA, det er PLUSS pant.
"Hæ? Det står jo 29,- på prislappen!!". Ja, det har du helt rett i. Men det står også + 1,- i pant under. At panten blir lagt til i kassa er ikke unikt for Esso, det har vært et system i Norge i over ti år nå, så du burde ha fått det med deg. Det kommer vel ikke som et sjokk at disse personene gjerne også går innunder punkt nr. 6 om snylting. Et lite tips er at om du panter flaska når den er tom, får du tilbake den dyrebare enkroningen din, og brusen har faktisk kostet deg 29 kroner.

 

8. Mersalg kan være en potensiell farlig øvelse
Jeg liker mersalg fordi det er viktig å opplyse kunden om de ulike tilbudene vi har. Går man ut og oppdager at man kunne tatt med en ekstra flaske Imsdal for en femmer føler man seg lurt. Statistikker viser også at de fleste kunder liker å bli spurt om de ønsker noe mer. Men det er ikke alltid man har lyst på drikke til maten, asfaltfjerner på bilvasken eller en vaffel til kaffen, og det har jeg full forståelse for, da sier man bare nei. Men for noen kunder holder det rett og slett ikke. De er nødt til å brøle ut at de ikke er interessert i noe mer mens de tviholder på lommeboka og ser desperat rundt seg. Gjerne med en tordentale om at det ikke er nødvendig å prøve å prakke på dem noe annet enn de ber om. Jeg får lyst til å gi disse kundene en dose beroligende, for de kunne virkelig trenge å slappe av litt. Vi er faktisk ikke ute etter å lure til oss pengene dine, men det er jobben vår å spørre.

 

9. Det er tett å snike i køen, og enda tettere å krangle høylytt om det
Dette skjer utrolig nok blant godt voksne mennesker, og det er direkte ubehagelig å være vitne til. For noen er det helt greit å kaste varene i disken fordi jeg ekspederer noen andre og ikke stopper opp og tar dem i stedet, altså, seriøst? Hvis dere ikke er klar over det, så finnes det ikke noe VIP-ordning på Esso. Når man har kø ut døra, og i tillegg 4 burgere på grillen kan jeg ikke holde styr på hvem som var først. Nettopp dette var tilfellet da jeg jobbet en sommerdag og en gammel dame skulle betale for VG. I løpet av nanosekunder brøler mannen i 40 årene ved siden av ut og beskylder hun for å snike foran et barn (han hadde med seg datteren sin). Den gamle damen beklager og lar han slippe foran, men han er tydeligvis ikke ferdig og kjefter og smeller så mye at jeg kan kjenne den gamle dama krympe seg. Ro deg ned, du fikk slippe foran så hva i all verden er vitsen med å bråke sånn? Håper ungen din blir bilsjuk av isen og spyr hele baksetet fullt.

 

10. Det er ikke nødvendig å oppføre seg som en gris
Hva får folk til å legge igjen halvspiste burgere, tomme kaffekopper, bestikk og servietter i store hauger når de sitter 40 cm unna søppelbøtta? Og i tillegg går forbi tre til på vei ut i bilen? Det er ikke det at jeg har noen problemer med å rydde det vekk, jeg får tross alt betalt, men det er bare prinsippet. I tillegg ser det lite hyggelig ut for andre kunder at det bugner av søppel hvis vi ikke rekker å fjerne det med en gang. Det samme gjelder toalettene. Selv om jeg kjenner lunsjen er på vei opp når jeg fjerner sprutflekker i doen og kluten blir signalgul av å vaske veggen bak klarer jeg å tolerere det. Men, noen folk er faktisk helt sjuke. Jeg har nemlig opplevd at folk har bæsjet på utsiden av doen. HVEM FAEN BÆSJER UTENFOR DOEN? Takker høyere makter for at jeg har vunnet i stein-saks-papir hver gang vi har kommet i den situasjonen.


Virkelig, hakekors..?

11. Nei, jeg har ikke lyst til å ligge med deg
Dette er en beskjed i hovedsak til menn i 45-60 års alderen. Jeg er litt usikker på hva som har kortslutta mellom ørene dine når du kommer med kommentarer som "hvis jeg var ung, ja da skulle vi kosa oss!" og "får jeg se deg naken om jeg skanner den?" (ref. QR-kode på t-skjorte) til ei jente på 20. Jeg har faktisk opplevd at en kunde har sittet å ventet på at jeg skal komme på jobb, lært seg registreringsnummeret på bilen min utenat og kontaktet meg gjentagende ganger på facebook. Det er også meget ubehagelig og totalt upassende å kysse meg på hånden og kinnet. Jeg vil ikke ha det ekle siklet ditt på meg.

 

12. Det er ikke grusomt å jobbe på bensinstasjon
Når jeg forteller folk at jeg jobber på Esso føler jeg ofte at jeg må forsvare det, men det burde ikke være nødvendig. Bensinstasjonsmedarbeider er ikke noe dårligere eller bedre enn andre butikkjobber, i hovedsak gjør man jo det samme om det så er spylervæske eller gensere man setter på plass i hyllene. Selv om jeg ikke er spesielt glad i slengbuksa med "Esso" skrevet på rumpa, betyr det overhodet ikke at jeg misliker jobben min. Faktisk så liker jeg å jobbe på bensinstasjon. Som student er det jo perfekt å kunne jobbe sene kvelder, søndager og helligdager. Men det er en ting som er best av alt, jeg mener, hvilke andre steder treffer man på så mange ulike underholdende kunder som på en bensinstasjon?

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits