Et lite mareritt: Bukseshopping

  • POSTET: 21.06.2016 - KLOKKEN: 18:28 - KATEGORI: Humor

Det har seg dessverre slik at man til slutt er nødt til gjøre ting man har utsatt litt for lenge. Som å lese til eksamen, dra til tannlegen, rydde i kjøleskapet eller det verste av alt: dra på bukseshopping. 

Et slikt gjøremål krever en del planlegging. Med tanke på at du skal stå å svette en stund inne i prøverommet, er det greit å unngå dager hvor gradestokken kryper langt over 20 grader. Samtidig må ikke været være så dårlig at du får selskap av halve byen som har valgt det lokale kjøpesenteret som et alternativ til stranda denne dagen. Det finnes lite som er så stressende som å være på den fjerde buksa som ikke passer med en ti meter lang kø på utsiden av prøverommet. Unngå også bukseshoppingen i fellesferien, på lørdager og etter normal arbeidsstid.

Vel inne i butikken er det fremdeles flere alternativer du må bestemme deg for. Hvor mye vil du betale for buksen? Hvordan skal buksen se ut? Lys eller mørk, blå eller sort? Hvilke detaljer? Ser sømmene OK ut? Og ikke minst, hvilken størrelse skal man velge? Her har nemlig bukseprodusentene funnet opp det jævligste systemet noensinne, hvor det ikke bare er en størrelsetabell å gå etter, ikke to heller, men tre. TRE! Skal man velge buksen i bokstavstørrelser, i tommer eller europiske tallstørrelser? Og hvordan i all verden skal man kunne sammenligne disse med hverandre? 



Som en følge av usikkerheten rundt størrelsekaoset ender du opp med melkesyre i armen etter ha bært en bunke med 14 jeans til prøverommet. Prøverommet er selvsagt klaustrofobisk lite og mangler både oksygen og knagger med plass til å henge opp alt. Selv om du enda ikke har kommet ut av din egen bukse kjenner du svetten piple frem fra overleppen og genseren klistre seg fast til den allerede klamme ryggen din. Du gir første jeans i størrelse "ble ikke noe sommerkropp i år heller" et forsøk for å oppleve at du såvidt får den opp til knærne. Javel ja, der gikk den selvtilliten. 

Jeans nummer to passer riktignok i bredden, men er omtrent en halvmeter for lang på bena, mens jeans nummer tre som passer over lår og rumpe blir fire nummer for stor i midjen. Jeans nummer fire hadde vært fin hvis det ikke hadde vært for de gule sømmene. Hvem bestemte egentlig at blå jeans skulle matches med gule sømmer? Mens du kjenner svetten renner i nakken går du løs på jeans nummer fem. Bestemt får du den opp til lårene, men den rikker seg ikke over stumpen. Og nå rikker den seg ikke ned fra lårene igjen heller. Den sitter BOM fast! Desperat skyver du den alt for trange jeansen ned fra de klamme lårene som suger den til seg, mens du prøver å holde balansen for å unngå å tryne ut av prøverommet med den halvnakne rumpa i været. 



Du må til slutt innse nederlaget. Ingen av buksene du tok med deg på første forsøk passer, og du blir nødt til å bevege deg ut i buksejungelen igjen for å finne nye størrelser. Passe stresset og svett skulle du ønske det var sosial akseptabelt å gå i truse tilbake for å lete etter andre størrelser. Selvsagt hadde du klart å velge skoene med mest knyting som tar omtrent et kvarter å få på foten. Note to self: På neste bukseshopping blir det joggebukse og slippers. Det får ikke hjelpe at det omtrent like sosialt akseptabelt som å gå i trusa. 

Du graver deg på nytt gjennom stativer og bunker med bukser. Dine størrelser finnes selvsagt kun nederst, halvveis under bordet, slik at du må sqautte ned, flashe litt rumpesprekk, velte halve bunken til de ansattes fortvilelse og tydelig vise resten av butikken at du kun går i størrelse XL. Tilbake i prøverommet som på dette tidspunktet egentlig kjennes mest ut som et torturkammer er det på tide å gå løs på runde to. På utsiden kvitrer en ekspreditrise om hvordan det går der inne. Du får klynket frem et lite desperat "fint, alt bra" mens du ser svettedråpene fra panna dryppe ned på gulvet. 



En halvtime senere har du endelig funnet en bukse som passer. Gjennomsvett og litt skjelven betaler du for fire bukser i nøyaktig samme modell. Gjett om det skal bli lenge til neste gang! Du sitter igjen med følelsen om at den som kom med utsagnet "tights are not pants" har tydeligvis aldri vært på bukseshopping. 

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits