Fint på få kvadrat

  • POSTET: 26.07.2015 - KLOKKEN: 21:03 - KATEGORI: Interiør

Som nevnt på bloggen tidligere bor jeg alene i leilighet i Oslo, hvor jeg har bodd i nærmere et år nå. På denne tiden har leiligheten helt klart blitt min absolutte favorittplass, og jeg kaller både Larvik og Oslo "hjem".

Som de fleste vet er det dyrt å bo i Oslo, og siden det er grenser for hva man har råd til å betale som student bor de fleste av oss i små leiligheter. Likevel trenger ikke smått bety at det er noe dårligere, det gjelder bare å tenke smart når man innreder. Siden det er mange som flytter nå som det nærmer seg august tenkte jeg derfor å komme med noen smarte tips og triks jeg selv har kommet på mens jeg har bodd her. 

Det er flere ting som kan være lurt å tenke over før du flytter. Hvilket rom er viktigs for deg? Trenger du et arbeidsområde? Er det greit med sovesofa eller vil du ha egen seng? Bakkeplan eller opp i høyden? For etroms leiligheter er også planløsningen superviktig, man vil ikke sove der man spiser eller lage mat i senga. Selv leier jeg en 37,5 kvadrat etroms leilighet med sovealkove og balkong. Den er ganske stor i forhold til "normalen" når man bor helt alene som student i Oslo, og har etter min mening en super planløsning. 

Stue
Stua er det rommet jeg uten tvil tilbringer mest tid i, og er den delen av leiligheten jeg er aller mest fornøyd med. Fargene går i hvitt, grått, svart og sølv, noe som gjentar seg i hele leiligheten. Siden det ikke er så stor plass har jeg valgt å ha en toseter, samt puff. Ved å gjøre det sånn har jeg god plass selv, og et par sitteplasser til gjester. Klesskapet deler stua fra sovealkoven, mens skyvedører er plassbesparende. 



Jeg elsker Audrey Hepburn lerretsbildet jeg har på veggen, synes det gir så mye personlighet (selv om sikkert en fjerdedel av alle nordmenn har det, haha). Jeg har valgt et ganske stort stuebord, noe jeg er glad for da jeg kan spise her, samt at det gir masse ekstra lagringsplass. 



Fra stua har jeg også utgang til balkongen. Har valgt lette, gjennomsiktige blondegardiner for å slippe inn mest mulig lys. Å ha nok lys er superviktig for å trives! Dette gjelder forsåvidt alt, i små leiligheter er lyse vegger et must, og jeg har også valgt lyse møbler. 



Nevnte så vidt lagringplass i stad, og et lurt tips da er esker. Esken under bordet er fra jeg kjøpte veske, nå benytter jeg den til å ha julepynt i. Det samme gjelder posen ved siden av pcen, som er fyllt med skolesaker. Det finnes masse fine esker på IKEA, selv hadde jeg så flaks at esken/posen jeg hadde har lik farge som sofaen min. 

Magasiner fungerer supert som dekor! På ønskelista står også en coffee table book.
 
Sofa, puff, bord, bilde, gardiner og lampe: IKEA. Skap: Skeidar. Puter: Princess. Bordpynt: Planteland, Nille.


 

Spisestue
Egentlig er det vel mer en spiseplass enn spisestue, men jeg har hvert fall pyntet den som en spisestue. Det skal sies at jeg ikke bare spiser her, men også benytter den som arbeidsplass til skoleoppgaver. Også her er fargene holdt nøytrale i hvitt, grått og sølv. Masse lys fra de store vinduene gjør dette til et supert sted å sitte å jobbe. 

Legg merke til at bordet har lemmer, det er helt genialt med liten plass. Da er det nemlig bare å ta ut og inn lemmene som det passer seg. Selv har jeg de alltid ute siden jeg ikke benytter plassen til noe annet. Pleier såklart å ha planter i blomsterpottene, men smarte meg glemte å vanne dem. 

Elsker disse vasene! De var nye i går. Vurderer sterkt å kjøpe den største størrelsen og, men litt usikker på om det blir for mye. Som dere ser er stilen min en blanding av både moderne og "koselig" som jeg liker å kalle det, sikkert ikke helt lov i følge interiøreksperter, men jeg liker det sånn. 

Måtte såklart ha lysekrone, synes det er så elegant! Egentlig hadde drømmen vært rosett i taket og hehe. Har valgt å ha en ganske liten lysekrone, da jeg synes en stor en hadde blitt alt for mye til en liten leilighet, spesielt siden bordet ikke er så stort heller. 

Bord, stoler og lysekrone: IKEA. Stolputer: Kid. Vaser: Kähler. Diverse pynt i vinduskarm: Kremmerhuset, Nille, Planteland og Europris. 


 

Kjøkken
Kjøkkenet var her når jeg flyttet inn, og er ganske nytt. Jeg har greit med benk og skap, og plass til både ordentlig kjøleskap og komfyr, noe som passer bra da jeg fant ut at jeg er glad i å lage mat! Det skal riktignok sies at det er sjelden det ser ut som på bildene, - jeg er elendig til å ta oppvasken. 



Hater meg selv for jeg ikke fjerna den dumme Sunlightflaska, men uansett, legg merke til brettet bak. Jeg har ikke noe utslagsvask ved siden av kummen, så setter oppvasken på brettet når jeg har vasket det for å slippe vann utover hele benken. Har forresten fått meg sånn "Klutenallergi"-boks, DEN er genial, det skal jeg love dere! Anbefales på det sterkeste om du som meg misliker ekle kluter haha. 

Knekkebrødboksen ble kjøpt fordi jeg synes den var fin, men blir masse brukt! Spiser sjelden brød, men er kjempeglad i knekkebrød og å ha de i denne er jo så mye penere enn den stygge pakka. Den gammeldagse vekta er jeg også kjempeglad i, selv om den er mer til pynt enn i bruk. 

Kaffe må man ha! De søte boksene kjøpte jeg faktisk brukt, siden jeg ikke fant noen som falt i smak i butikkene. Alle er så store!

Knekkebrødboks og vekt: Kremmerhuset. Syltetøyglass: Chlas Olsson. Fat: IKEA. Kaffetrakter: Europris, kostet bare 99,-!. 


 

Sminkebord
Det finnes ingen skapplass på badet mitt, noe som gjorde at jeg måtte komme opp med en annen løsning. Satte derfor inn et helfigurspeil med et lite bord foran hvor jeg kan ha sminke, kremer osv. Alt man egentlig har på et bad. Dette befinner seg rett ved soverommet, så det er ikke så dumt. 

Her også har jeg plassert en pose på nederste hylle, da det ser mye ryddigere ut enn hårspray, selvbruning, bodylotion osv. utover hele hylla. Riktignok skal det sies at dette bordet svært sjelden er ryddig, heh. 

Kjøkkenglass fungerer fint som børsteholder, og parfymeesken har jeg fyllt med q-tips. Oppe i krukka har jeg spenner, og i sminkepungen såklart sminke. Pleier å ha parfyme stående her og, men den klarte jeg å glemme igjen i Larvik. 

Bord og speil: IKEA. Krukke: Kremmerhuset (har samme i såpedispenser og tannbørsteholder).


 

Soverom
Sovealkoven har akkurat plass til en 150 cm seng + nattbord/kommode, og utrolig nok hadde jeg såpass flaks at jeg fant et skap på 152 cm som kunne dekke for mellom stue og soverom. Hjemmefra var jeg vant til enkeltseng, så gjett om det var luksus å ha en dobbel for seg selv! Soverommet har også fått de samme fargene som resten, med innslag av litt lyserosa (hadde egentlig rosa på stue og kjøkken før, men gikk lei rett og slett). 

I stedet for vanlig nattbord valgte jeg å ha en liten kommode, slik at jeg hadde et sted å legge sokker og undertøy. Har også som dere ser en eske under nattbordet til strømpebukser. Planen er å kanskje henge opp noen bilder på veggene etterhvert så det ikke blir så tomt. 



Sengetøyet burde vel vært strykt, men hvis ikke det er kjedelig vet ikke jeg!

Seng: Skeidar. Kommode og lampe: IKEA. Sengetøy og krukke: Kid. Pynteputer: H&M Home.  


 

Hva synes dere om leiligheten? 

10 ting man oppdager når man flytter for seg selv

  • POSTET: 25.07.2015 - KLOKKEN: 23:28 - KATEGORI: Tekst

Å flytte hjemmefra er en stor ting for de fleste, det er ingen tvil om at det få sitt helt egne sted er både gøy og spennende. Likevel er det noen aspekter ved det nye voksenlivet man kanskje ikke hadde tenkt på. Etter å ha bodd alene i nærmere et år (wow, tida flyr!) presenterer jeg herved for dere: Ting man oppdager når man flytter for seg selv. 

1. Mat er dyrt. 
Bruker du mye penger i kantina på skolen? Har du et klesbudsjett som egentlig burde vært halvert? Ta denne summen og multipliser med tre og du kommer kanskje til å nå det du vil bruke på mat hver måned. Mat i Norge er dyrt. Med mindre du har tenkt til å leve på posesuppe og spaghetti med ketchup kan du regne med å bruke minst 3000 kr i måneden. Jeg bruker godt over fire, og har kun meg selv å fôre. Planen var egentlig å leve på nudler så jeg kunne shoppe masse, det skjedde ikke for å si det sånn (nudler smaker forresten dritt, og du får verdens styggeste ånde). 

2. Ting vasker ikke seg selv. 
Lar du oppvaska stå et par dager er det ikke sånn at den kryper ned i kummen, vasker seg selv og klatrer opp i skapet (For at det skal skje må du nok ha latt mugga gro såpass lenge at hele rommet er helseskadelig å oppholde seg i). Det samme gjelder klær ved senga, knekkebrødsmuler under kjøkkenbordet og tannkrem i baderomsvasken. Du må rydde, støvsuge og vaske, - hver dag. Og jeg kan love dere en ting, det tar tid. Lar du derimot være er det enda verre, det er ikke deilig å finne roastbiff som glesfer etter deg innerst i kjøleskapet eller fiske opp en hel tupé fra sluket. Og ja, jeg snakker desverre av erfaring. 


Hvorfor kan det ikke bare se sånn her ut hele tiden? Spesielt sminkebordet, daaamn, its a mess. 

3. Regninger må betales. 
Med mindre du har lyst til å havne på "Luksusfellen" må regningene betales (og åpnes, for den saks skyld) før du kan bruke penger på andre ting. Uansett hvor kjipt det er å se mange tusen forsvinne fra kontoen kan man ikke la være. Husleie og strøm må rett og slett prioriteres før shopping og kaffe latte, lar du være har du snart et kjempeproblem. Å få feriepenger har aldri føltes så bra som etter jeg flyttet for meg selv.  

4. Det er alltid noe å gjøre. 
Enten burde senga vært skiftet på, gulvet vasket, kjøleskapet ryddet eller papirer sortert. For ikke å snakke om at du skulle ha lest pensum, vært på treningssenteret, handlet inn middager for resten av uken (haha, hvem prøver jeg å lure, handler aldri for mer enn en dag av gangen) og vasket vinduene. Hvordan voksne folk med fulltidsjobb, tre unger og et helt hus klarer dette er for meg uforståelig. Selv sliter jeg med å holde en førti kvadratmeters leilighet ren, men det skal sies at jeg lider av et lathet samt utsettelsessyndrom.  



5. Noen ting er umulig å huske å kjøpe.
Man husker kun man er tom for plastfolie og brødposer når man trenger plastfolie og brødposer. På butikken er det ikke i dine fjerneste tanker, og det å skrive handleliste er da for mye for langt. Det samme gjelder ting som bare "alltid har vært der" som pusseskinn, saks og flaskeåpner (gjett om jeg ble skuffa når jeg skulle kose meg med julebrus på glassflaske). Å skulle finne riktig lyspære er også et kapittel for seg selv, bare så det er sagt. 

6. Maten blir aldri ferdig samtidig.
Skal du ha kyllingfilet med potetbåter og salat til middag kan du banne på potetene er ferdig lenge før kyllingen så de blir kalde når du endelig skal spise. Enda verre er det om du skal ha kokte poteter, det tar nemlig en halv evighet. Å lage mat tar generelt sett ganske mye tid med mindre du går for Fjordland, så å gjøre som meg, begynne på maten når du allerede er sulten, er sjelden en god idé. 


Bortsett fra det er jeg faktisk ganske flink til å lage mat, den hjemmelagde blomkålsuppa mi ble så god at jeg spiste nærmere en liter. Alene. 

7. Blomster må ha vann.
Å ha friske blomster i leiligeten er nesten et must, men, et viktig men. Man MÅ huske å vanne dem. Hilsen ei som har klart å drepe tre eføyer. Eføyer liksom, trodde de tålte alt, men tydeligvis ikke meg. Kanskje ikke så rart når jeg drar hjem til påske uten å vanne dem. Å kjøpe dyre blomster på blomsterbutikk er forresten ikke nødvendig, jeg kjøper roser på Bunnpris til 39,- og de holder i nesten to uker, not bad. 

8. Det er ingen som vekker deg om morgenen. 
Hjemme kunne mamma gjerne vekke meg fire ganger før jeg stod opp, men heldigvis har ikke det blitt noe problem når jeg flyttet for meg selv. Faktisk våkner jeg av første alarmen, men det skal sies jeg har på 5 til, sånn i tilfelle liksom. 


Haha, hvem prøver jeg å lure? Stod opp klokka seks første uka på skolen. Nå er det mer kvart på syv/syv-ish. 

9. Det kan bli ensomt.  
Jeg bor helt alene siden tanken på å måtte bo med noen gir meg et snev av angst, men det er ikke til å komme bort i fra at det kan bli ensomt. Spesielt hvis ingen av vennene dine er i nærheten. Det å gå en hel dag uten å fysisk snakke med andre enn kassadama på Joker kan få hvem som helst til å gå på veggen. Det hjelper å sette på radioen, så kan man være venn med vertene på p4. (Man vet forresten man er voksen når man har radio og hører på p4). 

10. Man setter stor pris på å komme hjem på besøk. 
Når man har blitt vant til å gjøre alt selv er det ingenting som føles bedre enn å ta turen hjem til mamma og pappa og få alt servert. Her snakker vi hotellfølelse! 

Those who say money can't buy happiness don't know where to shop

  • POSTET: 24.07.2015 - KLOKKEN: 09:00 - KATEGORI: Tanker

Jeg er en av de personene som mener det er helt forsvarlig å bruke et par husleier (eller ti) på en veske, så lenge du fremdeles betaler den nevnte husleia. Jeg er en av de personene som mener at man ikke har noe man skulle ha sagt når det gjelder andres økonomi. Og, jeg mener oppriktig at lykke kan kjøpes, til en viss grad. 

I følge de fleste personer, hvert fall dem man finner i kommentarfeltene (er vel relativt urettferdig å måle befolkningen ut i fra dem, men uansett) er man direkte åndssvak, egoistisk, materialistisk og egentlig "helt syk i hodet" om man velger å bruke femsifret beløp på et moteplagg. Likevel drar de samme folkene på to-ukers all inclusive på Mallorca med en prislapp på fire ganger så mye. Bryr jeg meg om hvor mye ferien alle på facebook så stolt legger ut bilder av koster? Nei. Så hvorfor bryr folk seg om det jeg brukte mine feriepenger på?


Denne brukte jeg feriepengene mine på, en Mulberry Lily, som har stått øverst på ønskelista siden siste veskekjøp. 

Jeg har ikke vært på noen ferie i sommer. Ikke i fjor, og ikke året før det. Jeg jobber om sommeren. Misforstå meg rett, det er overhodet ikke synd på meg, jeg har valgt det selv. Men, som de fleste andre nordmenn, liker jeg å unne meg noe for feriepengene mine. I motsetning til mine jevngamle bruker jeg derimot ikke feriepengene på "fishbowls" på Ayia Napa (ikke at det er noe galt i det, kjør på), og tilbringer halvparten av tida fyllesjuk og den andre halvparten uten å huske noe. Jeg bruker de på noe jeg virkelig har ønsket meg. Noe jeg har spart til på lik linje som andre sparer og gleder seg til ferie. Hva er det som gjør at det ene er helt OK mens det andre er feil? 

 

 

For min del gir det meg mer å kunne gå inn i en butikk å plukke ut akkurat den vesken jeg ønsker meg enn å dra på charterferie. For min del er det morsommere å si "jeg tar den" uten å egentlig høre etter hva prisen er fordi jeg har gjort research i et år og bestemt meg for kjøpet måneder i forveien, enn å drikke den femte paraplydrinken. For min del gir det å bære rundt på en gigantisk pappose med silkebånd mer sommerfugler i magen enn å vente på at flyet letter. Men jeg skulle ønske at jeg kunne fått tilsvarende kommentarer som "kos deg", "hadde dere en fin tur?" og "så brun du har blitt!" i stedet for "det er jo helt sykt å bruke så mye penger på en veske". 

 

 

Noen vil kanskje kalle meg materialistisk, og det er helt rett. "Lykke kan ikke kjøpes for penger" sies det, - tull, sier jeg. Hvis man har alle de grunnleggende behovene dekket, hvis man er frisk og hvis man har familie og venner som er glade i deg, da vil faktisk ekstra penger på kontoen få hvem som helst til å trekke på smilebåndene. Har du noen gang sett noen triste over å pakke opp en ny Mac eller iPhone? Eller noen som er oppriktig skuffet over å eie en Bugatti Veyron? Eller bare noen som ikke er fornøyde når kortet viser godkjent når man har handlet inn "unøvendig" kosemat til helgen? Ikke jeg heller. 

For min del kommer lykke i håndsydd kalveskinn og kan henges over armen. Og vet dere hva? Jeg er stolt av hvor hardt jeg har jobbet for å kunne kjøpe den lykken.  

Topp 10: Det styggeste man kan ha på seg

  • POSTET: 19.07.2015 - KLOKKEN: 13:47 - KATEGORI: Tekst

Når man beveger seg utenfor husets (eller leilighetens) fire vegger legger man i blant merke til meget spesielle antrekk relativt oppegående mennesker bestemmer seg for å kle seg i (hvor oppegående de er med tanke på det de har på kan riktignok diskuteres). Som selvutnevnt moteekspert har jeg derfor tatt dette til nærmere ettertanke og gir dere kåringen: Det styggeste man kan gå med. 

10. Plass
Dette plagget har jeg egentlig nevnt på bloggen før, men det er såpass ille at det må nevnes igjen. Faktisk er dette plagget roten til alt ondt. Jeg snakker selvfølgelig om den hudfargede strømpebuksa. Det skal sies at vi har et visst behov for den midtvinters i Norge (tips: 4 lag selvbruning varmer like mye), men når jeg ser folk bruker det under shorts på sommeren for å bli brunere kjenner jeg at jeg blir litt uvel. Alle ser du har på strømpebukse, du lurer ingen. Enda bedre er det når det forsterka området titter fram under shorts- eller skjørtekanten. Hudfarget strømpebukse er og blir totalt usexy. 

Dette antrekket blir jo helt krise, mest på grunn av den shiny
strømpebuksa. 

9. Plass
Ryggesekk. Altså, jeg ser behovet for ryggsekk, en nyttig liten sak. MEN, og det er et stort men. Ryggsekken bør være forbeholdt tur i skog og mark samt skole, ikke brukes på shopping, byen og alle mulige andre steder (jeg snakker nå selvsagt om den gigantiske Bergans-typen). Jeg er fullt klar over at det er mer ergonomisk riktig enn veske, men fader og dumt sekk egentlig ser ut. "Nei du skjønner jeg skal på bærtur i morgen tidlig så da bruker jeg like gjerne sekken på byen". Jeg hater forresten folk med sekk på trikken, fordi de selv ikke vet hvor langt ut den går og slenger den rundt i trynet på folk. Nei, jeg liker faktisk ikke å få den svette, matpakkeluktende sekken din oppi nesa mi. Det er mye lettere å bli stjålet fra også, man har jo null kontroll på hva som skjer bak der. 


En smart sak, men den må passe til anledningen. 

8. Plass
For liten BH. For små klær er stygt i seg selv, bare så det er sagt, men for liten BH fortjener faktisk et eget punkt. Når bhen tyter inn i ryggflesket så du ser ut som en kamel er det på tide å gå en størrelse, - eller tre, opp. Det ser heller ikke bra ut foran når puppene blir klumpete fordi du ikke får pressa de inn i cupen. Jeg vet det er kjipt å kjøpe store størrelser, men sannheten er at man ser tynnere ut i en større størrelse som passer enn en mindre som er for liten. 

 Dette kan umulig være behagelig? 

7. Plass
Rumpefremevende bukser. Jeg har forbredt meg på hate for denne, siden det ikke akkurat er få som har weightless-buksene og andre lignende modeller tett til hjertet (eller rumpa om du vil hehe, morsom der du ;) ). Altså, jeg vet ikke helt om dere skjønner det, men sømmene på buksa synes så alle VET at du prøver å presse rumpa de ut og opp som Kim Kardashian. Med andre ord skjønner alle at du egentlig har en flat hengerumpe men er for lat til å trene den. Og sånn btw så funker det ikke heller. Du er like flatræva what so ever. 

Altså, virkelig? Det er jo helt krise. 

6. Plass
Sneakers med hæl. Jeg driter i om de er fra Isabel Marant eller Gud, det er og blir dritstygt. Ikke nok med at det bare er dritstygt, det er også totalt meningsløst. Hvis du vil ha høye hæler hvorfor ikke velge et par pene pumps i stedet? Det er like jævlig å gå på i flere timer uansett. I stedet for å lage en joggesko som gjør like vondt som høye hæler, kunne de produsert høye hæler som var like behagelige som joggesko. Usannsynlig sier du? Enig. Det har seg nemlig slik at mange hybrider mellom produkter bare ikke fungerer, og da er det like greit å la være. Wedges er sånn generelt lite pent uansett forresten. 

Dette har aldri vært, og kommer aldri til å bli, pent. 

5. Plass
Tights brukt som bukse. Altså, hva i all verden får deg til å tro at det å bruke en halvveis gjennomsiktig tights når du skal ut blant folk er en god idé? Svart tights kan til nød aksepteres, evt. treningstights (selv om den helst kun burde brukes på trening) men hvit tights? BIG NO. For det første ser hele verden den leopardmønstra stringen din siden den signalrosa toppen du kjøpte på salg på BikBok for 49,- ikke dekker fleskeræva, og for det andre er det bare jævlig tacky. Kjenner jeg blir litt småuggen av å tenke på det. Trenden med tunika og tights er forresten også over for lengst, just as u know. 


Dette får meg til å ville gråte litt. 

4. Plass
Dette er et punkt jeg tror mange jenter kan kjenne seg igjen i. På fjerdeplassen havner nemlig Uggs. Jeg er en av de sære personene som synes Uggs er fint, - de to første dagene om de kun er brukt inne på teppe. Uggs i Norge er et eksempel på noe som fungerer fint i teorien men dårlig i praksis, de kommer til å bli ødelagte. Hvorfor betale over 2000 kr for noe som varer et par dager? Ingen gjør det. I stedet bruker de Uggsa sesong etter sesong til de til slutt egentlig bare ser ut som et par skitne og våte ullsokker. Om dere ikke var klar over det fungerer nemlig Uggs som en svamp på norsk slapseføre, man kan ikke skryte av hvor varme de er da. 

Det er skremmende at halvparten av jentene i Norge går slik. Skjerpings!

3. Plass
Denne kunne egentlig gått helt til topps, men siden vi har så kort sommer her i Norge ser vi ikke sånn alt for mye til det. Jeg snakker selvfølgelig om den alt for korte jeansshortsen. Den som (sorry ordspråket) går så jævlig langt oppi ræva at dåsa henger på utsida på hver side. Om du så har squatta i strekk siden februar er det likevel INGEN grunn til å bruke den. Det ser rett og slett helt forjævlig ut. Ikke la folk ufrivillig se opp i vaginaen din liksom. 

Ingen kan oppriktig mene at dette er PENT?? 

2. Plass
Crocs. Trenger jeg egentlig å si mer? Faktisk ikke, men jeg gjør det likevel: HVEM FAEN GÅR MED CROCS I 2015? Det var stygt når det var populært, og det er om mulig enda styggere nå. En gummisko i treskoformat? Nei, bare nei. Ikke er de behagelige heller, om det er de lurer seg til å tro, man får jo til og med gnagsår under bena (ja, jeg har desverre hatt sånne). De eneste, og da mener jeg eneste, som kan gå med Crocs i 2015 er de som har campingvogn, og kun de. 

Disse er til nød godkjent på unger og folk med campingvogn. 

1. Plass
På førsteplassen finner vi det grelleste av det grelle, det som til og med slår crocs. Ikonet på dårlig smak. Nemlig den falske Louis Vuitton-veska kjøpt i en bod i Tyrka, i den nydelige versjonen hvit, beige og regnbue. Det skal sies at jeg misliker falske designervarer uansett, men denne er i en kategori for seg selv. Faktisk tror jeg det er mer behagelig å helle klorin i øynene enn å se lenge på denne veska, jeg mener, sånn seriøst, det brenner.  


Tror denne er ekte (ikke godt å si når man googler Louis Vuitton)
men den er like stygg uansett. 

 

Det finnes flere grusomme plagg, for ikke å snakke om forferdelige kombinasjoner, men dette får holde for denne gang. Hvis jeg hadde fortsatt å søke på disse plaggene hadde jeg nemlig fått opp masse annonser for motehus.no, og om ikke det er nok til å skremme deg fra å bruke pcen igjen vet ikke jeg. Så nå lurer jeg på, hva er det styggeste dere vet om?

Tinas Tinderguide: Hvordan få oppmerksomhet

  • POSTET: 13.07.2015 - KLOKKEN: 16:00 - KATEGORI: Tekst

Siden tinderinnlegget ble så populært strømmet kommentarene ikke overraskende inn. De fleste synes det var morsomt, men så er det de stakkarene uten humor som tok seg fryktelig nær, for ikke å glemme at jeg var på tinder for "å få oppmerksomhet". Og det skal jeg fortelle dere, det er helt rett! Hvorfor skulle jeg ellers være der liksom? Hadde ingen giddet å snakke til meg haddet det jo vært lite poeng. Derfor gir jeg dere herved, siden jeg i følge dere er mye bedre enn alle andre, en nyttig guide for hvordan man får mest mulig oppmerksomhet på tinder. 

Vær jente. 
Sorry, men er du gutt har du allerede tapt. Det er nemlig en halv million ganger enklere å få likes som jente. Har du ikke kløft kan du bare gi opp (og nei, manboobs-kløft teller ikke, det drar heller ned). Grunnen til dette er forresten ganske enkel: Gutter er ikke fotogene. I hvert fall svært få av dem. Jenter derimot kan se ut som en million dollars med rett vinkel og filter, selv om de ser ut som et hespetre i virkeligheten. 

Vær pen.
Lets face it, ser du ut som det nevnte hespetreet kommer du ikke til å få likes, og heller ikke noe oppmerksomhet. Det hjelper ikke uansett hvor mye du hardnakka påstår det er personligheten som teller, - det er tinder. Gutta sveiper deg til høyre og venstre ut i fra om trynet (les: titsa) er godkjent. Du kommer langt med ekstra sminke og valencia-filter, hvis de møter deg i virkeligheten er de uansett så desp at de ikke bryr seg om hvorvidt du faktisk ligner på bildene. 

Jeg er jo både jente oooog pen, #score!

Ha bra bilder. 
Bra bilder på tinder betyr ikke bilder som viser interessene dine, men hvor digg du er. Obligatorisk innhold er disse: Selfie hvor kløfta er presset opp til rett under haka, treningsbilde som viser hvor mange squats du har tatt og et morsomt (såklart pent av deg) bilde fra fest for å bevise at du har venner. Har du et eller annet globetrotterbilde (typ koser med tiger, svømmer med delfiner osv.) kan det med hell legges ved. Husk at sexy alltid scorer høyere enn søt på tinder. 

Lag en interessant beskrivelse om deg selv.
Med det mener jeg ikke hva du studerer og at du er snill og grei. De gir faen. Ting som derimot kvalifiserer til likes (om du ikke allerede fikk det når de så valencia-selfien) er om du har egen leilighet, kan lage mat og hvorvidt du er ute etter et ligg eller giftemål, hvitt stakittgjerde og to kids. Gir du uttrykk for sistnevnte burde du egentlig bare melde deg av. Det som derimot er lov å er lokke med det første for å oppnå det siste, gutter er i blant dumme som sauer. 



Aldri åpne en samtale. 
Hvis du har fulgt punktene mine hittil har du nå allerede skaffet deg en god hær av matches på tinder, og vi kommer på del to av guiden: Nemlig selve flørtinga. Det du skal gjøre er enkelt: Nemlig absolutt ingenting. La dem skrive til deg, du skal få oppmerksomheten, ikke gi den. Husk alltid å vente et par timer før du svarer, ingen vil snakke med noen som sitter konstant pålogga på en sjekkeapp, det er flaut. 

Post momentbilder. 
Hvis du vil at innboksen skal fylles av desperate meldinger etter å møte deg, samt hvor digg du er, er det et sjakktrekk å publisere momentbilder. Som i stad slår sexy fremdeles søt, og selv om du vil få nok av likes bare på et selfie er det ultimate et undertøys/bikinibilde med tilhørende superklein tekst som: "Savner sommeren", "Liker ikke å sove alene" eller "Chill søndag" perfekt. Verdigheten må du riktignok feie under teppet for en periode, men det er nesten verdt det av alle de desperate meldingene fra gutter som tror de kommer til å få møte deg.


Hehehhheee, dette poster jeg kun fordi jeg så digg ut på bildet, sånn at jeg kan få mer oppmerksomhet ♥

Aldri møt noen. 
Hele poenget med oppmerksomheten er nettopp oppmerksomheten. Møter du noen vil det ikke bli det samme. Målet er tross alt en hærskare av matches som forguder deg over nett med troa på at de en dag blir den heldige. Hahah, dumme tapere. 

Dette innlegget skrev jeg forresten kun for å vise hvor mange matches jeg har på tinder, just as u know ;)))

HVORDAN BLI EN BLOGGER

  • POSTET: 12.07.2015 - KLOKKEN: 17:46 - KATEGORI: Blogg

Det finnes tusenvis av bloggere her inne på blogg.no, men en god del av dem kan deles opp etter ulike kategorier. Her gir jeg dere dermed oppskriften på hvordan man blir en blogger. 

Hverdagsbloggeren
Utstyr: Et OK speilreflekskamera med et 50 mm objektiv på ønskelista, mye fritid, en liten dæsj med venner som kan kommentere det du deler på facebook og en interesse for "typiske jenteting". 

Slik gjør du:
1. Opprett en blogg på blogg.no. 
2. Finn et OK gratisdesign som du kun får til å fungere fra forsiden (du gidder ikke å legge inn html både for innlegg, arkiv og kategorier). Lag deretter en header bestående av det samme bilde av deg selv to ganger, speilvendt mot hverandre, med navnet ditt i dus rosa skriveskrift over. 
3. Begynn og blogge om hva du har bedrevet dagen din med. Husk å dele på facebook så du kan få ros fra venner om hvor gøy det er at du har begynt å blogge. 
4. Kommenter andre blogger med en copy+paste tekst bestående av "Fin blogg, ta gjerne en tur innom min!" for å få lesere på din egen blogg. 

Tips til innlegg: "Knekkebrød med avocado til frokost", "Innkjøp: Nye lusespenner!", "Slik lager man smoothie med ferdig frossen smoothieblanding", "Besøk av Tanja, Tonje og andre dere ikke aner hvem er", "Outfit: Svarte jeans, hvit genser og converse". 

 
Et sykt spennende outfit: Kjole fra BikBok, olajakke knytt rundt livet og Converse. 

Motebloggeren
Utstyr: Speilreflekskamera med 50 mm objektiv, en god fotograf, noen enkle photoshopferdigheter innen airbrushing, Chanel Classic Flap Bag eller Chanel 2.55 (helst en Celine Luggage Tote, et par Louis Vuitton og en Prada i skapet og), Mastercard. 

Slik gjør du: 
1. 
Ha en stor interesse for designerklær og et par Mastercard i lommeboka. 
2. Opprett en blogg på en annen plattform enn blogg.no. Femelle er en god start, men aller best er det med .com adresse. 
3. Post outfits i klær andre med samme interesse må tørke sikkel fra tastaturet for å se på. 
4. Spe inn litt forsiktig med hverdagsinnlegg en sjelden gang, men la aldri leserne føle de kjenner deg ordentlig. 
5. Aldri kommenter andre blogger. 

Tips til innlegg: Her er outfits en selvfølge, men husk at overskriften må være navnet på et av de dyre merkeplaggene i innlegget, typ "Acne Velocite Jacket for fall" eller "Valentino rockstud for a night out". Ellers kan innlegg som "My walk in closet" og "My bag collection" funke godt som avbrekk, samt "New in" (Så lenge prislappen var på over 10 000 såklart). 


Viktig med bilder av det nyeste medlemmet i veskefamilien. 

Mammabloggeren
Utstyr: Baby (helst fremdeles inne i magen slik at du kan blogge om graviditeten), venner som vil arrangere babyshower, en litt tafatt barnefar, plass til å lage et lite barnerom (les: babykrok inne på deres eget soverom), masse babyklær i den minste størrelsen (slik at ungen kanskje får brukt 1/3), ønske om å fullføre videregående. 

Slik gjør du: 
1. 
Ha ubeskyttet sex før du er ferdig med ungdomsskolen. 
2. Bli gravid. 
3. Gå imot "alle" og behold barnet. (Det er selvfølgelig sykt rettferdig mot den 17-årige stakkaren av en barnefar som ikke så for seg det her før om 10 år).
4. Opprett blogg på blogg.no. Designet må ha samme farger som kjønnet på babyen, enten lyseblått eller lyserosa. 
5. Blogg om graviditeten og babyen, samt hverdagen som ung mor. 

Tips til innlegg: "Barnerommet", "Babyshower", "Klær fra Newbie i størrelse dukke", "Fire dager etter fødsel-bilde", "Postive sider ved å være ung mor" (hahaha, du lurer kun fjortiser, det finnes ingen positive sider ved å få unge når man er 16 i stedet for 24).  


Til deres informasjon er jeg ikke gravid her, - jeg hadde spist middag. 

Matbloggeren
Utstyr: Ferdigheter innenfor hva som er sunt og økologisk, kjøkken og kjøkkenutstyr, en forkjærlighet for "sær" mat få personer egentlig spiser. 

Slik gjør du: 
1. 
Lag spesiell mat som du får masse skryt for. Gjerne vær såpass fastbundet til kostholdet ditt at du har med matboks på middagsbesøk. 
2. Opprett blogg på hvilken som helst plattform, designet er ikke så viktig, men grønt er alltid pent.  
3. Post oppskrifter som viser hvordan hvert måltid kan bestå av bønner, grønnkål og mandelmelk.
4. Lag kokebok av bloggen. 

Tips til innlegg: "Nydelig bønnesmoothie", "Godt for kroppen: Spinatjuice", "Vegansk tofuburger med algesalat", "Sunn og sukkerfri favorittkake". 


Mer fancy enn avocado, fetaost og cashewnøtter blir det faktisk ikke hos meg. 

Interiørbloggeren
Utstyr: Stort og pent hus, en av disse tre stilene: TM Design, Chabby Chic eller Nordisk, ektemann med mye penger (skal du jobbe har du ikke tid til å ommøblere huset hver dag) evt. kan du drive en interiørforretning. 

Slik gjør du:
1. 
Vær relativt nyetablert i hus hvor det er flere oppussingsmuligheter. 
2. Opprett en blogg. Hold designet nøytralt med få bilder av deg selv. 
3. Skriv innlegg etterhvert som rommene blir pusset opp eller ommøblert, samt ved innkjøp av nye pynteting. 
4. Husk å følge trendene innenfor interiør! Du hadde den gullfargede ananaslampa før "alle andre".

Tips til innlegg: "Nye spisestuemøbler", "Messing er det nye sølv", "Oppfrisking i hagen, hvem elsker ikke blomster?", "Nyoppusset bad", "Slik legger du panel enkelt" (få mannen til å gjøre det). 


Min stil heter IKEA.

Jeg-gjør-hva-som-helst-for-lesere bloggeren
Utstyr: Her trenger du egentlig ingenting spesielt, annet enn å vite hva som provoserer. 

Slik gjør du: 
1. 
Opprett blogg på blogg.no, fiks et lite pent design. 
2. Skriv provoserende innlegg som deles til den store gullmedalje på facebook. 
3. Skriv nytt provoserende innlegg når det forrige begynner å dabbe av. 
4. Le hele veien til banken. 

Tips til innlegg: "Nakenbilder av meg", "Jenter over 50 kg burde ikke dra på stranda", "Slik burde jenter oppføre seg", "10 grunner til jeg er bedre enn alle andre", "Feite folk burde ikke være på treningsstudio" osvosv. Her kan man jo fortsette med svada i evigheter! Et ekstra tips er at folk biter på alt som handler om nakenhet, sex, kropp og vekt. 


Meg utkledd som Nicki Minaj, drøyere tør jeg ikke tror jeg. Og JA, jeg gikk sånn ute, er jo bare halloween en gang i året. 

Så nå det store spørsmålet, - hvilken blogger er du? 

10 fakta om meg

  • POSTET: 08.07.2015 - KLOKKEN: 14:02 - KATEGORI: Blogg

Selv om denne bloggen ikke handler om meg på lik linje med hverdagsbloggerne, tenkte jeg å skrive et lite innlegg så dere kan bli litt bedre kjent med meg. 

1. Jeg blogger for å underholde.
Bloggen min skal ikke være en "vanlig" blogg, men et sted å gå inn for å forhåpentligvis få seg en god latter. Jeg liker å skrive sarkatiske, morsomme innlegg om ting andre kanskje kan kjenne seg igjen i. Dette er også grunnen til at jeg ikke poster innlegg hver dag, kvalitet over kvantitet. Jeg liker å arbeide lenge med tekstene mine, slik at jeg aldri tviler på om de er gode nok når de blir publisert. De beste tekstene mine har kvernet rundt i hodet mitt i flere uker før de har blitt skrevet ned, lest over minst 20 ganger og deretter publisert. 

2. Jeg er ikke slem.
Jeg får stort sett negative kommentarer på hvert eneste innlegg, som går på det samme. At jeg er en "bitchy, oppmerksomhetssyk drittjente som tror jeg er bedre enn alle andre, og rakker ned på andre mennesker". For det første har disse menneskene misforstått humoren min, og tatt det jeg skriver personlig og helt seriøst. For det andre har jeg et image på bloggen, det jeg skriver hadde aldri, og da mener jeg aldri, blitt morsomt om jeg hadde hatt samme skrivestil som Caroline Berg Eriksen. I virkeligheten er jeg verdens snilleste, så det så. 

3. Jeg utdanner meg til å bli grafisk designer.
Ettersom en del av artiklene mine har blitt publisert videre av ulike nettaviser skulle man kanskje tro jeg studerer journalistikk. Det gjør jeg ikke, selv om jeg elsker å skrive. Grunnen er at jeg ikke liker å skrive nyhetsartikler, men arbeide mer kreativt med tekst. Jeg elsker forsåvidt å jobbe med design også, og gleder meg til skolen starter igjen i august. Innenfor grafisk design synes jeg koding er veldig gøy, noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. Drømmen er å kunne jobbe som designer, og samtidig skrive tekster innimellom. Dette er også bakgrunnen for at jeg opprettet bloggen, her kan jeg jo både fikse design og skrive det jeg vil. 


Eksamensoppgave, fasade for barnevennlig restaurant. 

4. Jeg elsker å være alene.
Misforstå meg rett, jeg synes det er supergøy å dra ut med masse venner, være i selskap eller ha middagsgjester. Men i blant finnes det ingenting som er bedre enn å kose seg i sitt eget selskap. Jeg har faktisk laget meg biffmiddag med dessert og spist det helt alene sammen med en film på fredagskvelden flere ganger. Høres kanskje ensomt ut, men jeg storkoste meg! En av de tingene jeg liker best med å bo alene, er å kunne være alene. 

5. Jeg er lat. 
Etter at jeg sluttet å danse aktivt før sommeren i fjor har treningen vært litt så som så. Det gikk faktisk et halvt år før jeg turte å melde meg inn på et treningsstudio, men hvor vidt jeg benytter meg av det eller er støttemedlem kan diskuteres. Det kan gå et par uker hvor jeg trener 4 ganger i uka, så plutselig en måned hvor jeg knapt er innom et par ganger. Det kjipeste med det er faktisk at jeg elsker å trene bare jeg kommer meg dit, det er bare dørstokkmila som er så jævlig lang. 

6. Jeg kan tegne.
Dæven for en kreativ sjel jeg er da! Neida, men det er sjelden jeg tegner, noe som egentlig er litt synd da jeg er ganske flink (fuck janteloven). Setter jeg med ned og tegner går det stort sett i øyne og ansikter, men jeg har faktisk tegnet tatoveringen til venninna mi. Det er litt gøy, nå er hun jo på en måte stuck med meg forever. Det som gjør det ironisk er at jeg egentlig synes tatoveringer er ganske stygt. 



7. Jeg har lyst på en katt. 
Men kan ikke ha katt i leilighet. Min mening er nemlig at katter skal få lov til å være ute og jakte på mus, sånn som instinktene dems sier. Poenget er at jeg ville valgt katt over hund, katter er morsomme, hunder er masete. Skulle jeg hatt en katt skulle den vært lysegrå og kjempesøt. Den hadde sikkert ikke hatt pels igjen på ryggen etter at jeg hadde kost den i hjel. 

8. Jeg elsker barn.
Før var jeg danselærer for småtasser på 3-6 år og jeg savner det så mye. Barn er så herlige, og det finnes lite som er så koselig som en liten barnehånd inni din. Når det er sagt er det lenge til jeg skal ha egne barn, dette skal ikke bli noen mammablogg for å si det sånn. 

9. Jeg har et snev av ocd.
Jeg har tvangstanker om å måtte sjekke alt av dører, vinduer, komfyrer, stikkontakter osv. mange ganger før jeg kan forlate leiligheten. Etter at naboen lurte på en det var noe galt med døra mi etter jeg stod og dunket med den ble det mye bedre (flaut), men i en periode var det så ille at jeg gikk opp igjen fra trikkestoppet for å sjekke at jeg hadde dratt ut rettetanga, selv om jeg egentlig visste jeg hadde det. Fader at jeg ikke har det sånn med rydding og rengjøring i stedet, da hadde jo leiligheten vært strøken. 

10. Jeg er en positiv person. 
På bloggen kan det ofte virke som jeg er irritert og negativ, men det er fordi det gir morsommere innlegg. Jeg har sterke meninger jeg tør å stå for, men er stort sett alltid glad og hyggelig. Man kommer nemlig ikke langt her i livet ved å være en hardbanka grinebiter. 

Har dere noen spørsmål er det bare å stille dem i kommentarfeltet! 

Glitter og paljetter eller blod, svette og tårer?

  • POSTET: 07.07.2015 - KLOKKEN: 09:00 - KATEGORI: Tekst

Samtidig som jeg var ferdig på videregående i fjor, sluttet jeg også med freestyle discojazz, sporten som hadde vært en stor del av hverdagen min i over ni år. Over ni år med timevis med treninger, privattimer, treningshelger, konkurranser og turer til England. Ni år på en danseskole med utrolig dyktige trenere, flinke dansere og et fantastisk samhold. Om jeg savner det? Massevis. 

De som ikke kjenner noe særlig til freestyle har en oppfatning om at sporten handler om dyre, glitrende drakter og lengst mulig øyevipper. Og det er sant, vi bruker dette i tillegg til masse annet "tull" som selvbruning, løshår, falske negler og tonnevis med sminke for ikke å snakke om at vi sikkert har hvert vårt hull i ozonlaget fra overdreven bruk av hårspray. Å fikse meg til konkurranser tok rundt 5 timer til sammen med påføring av selvbruning og fiksing av hår, negler og sminke. 5 timer fiksing og 3 timer reisevei for fem minutter på gulvet. Høres det meningsløst ut? Ingen tvil. Verdt det? Helt klart. 

For det er et MEN her. Et viktig MEN. Denne fiksingen utgjør kanskje et par prosent av det freestyle egentlig handler om. Nemlig beinhard trening, usminket i normale treningsklær. Går du inn i et dansestudio en hverdag vil du ikke møte en eim av hårspray, men svette. Ingen av jentene ser ut som små dukker som svinser rundt, her er det røde ansikter og bustete hestehaler igang med utholdenhet- og styrketrening. Her er det ti år gamle jenter som står 10 minutter strak i planke. Her er det jenter som sitter i overspagat til de gråter, - uten å gi seg. Her fortsetter man å danse selv om føttene har sprukket opp og blør. Det er her man i timesvis jobber for de fem minuttene i spotlighten på konkurranse. Men dette er det få som vet. 

Jeg kommer aldri til å glemme en kommentar fra læreren på barneskolen. Vi skulle spille ballspill i gymtimen, og læreren delte opp etter folk som gikk på idrett og folk som ikke gikk på idrett (hvor pedagogisk riktig dette er kan vel diskuteres i utgangspunktet). Jeg har alltid vært elendig i ballspill, og skjønte jeg hørte til sammen med det dårlige laget forkledd som "de som ikke går på idrett", men ble litt usikker da jeg hadde danset i 2-3 år. Ei i klassen gjorde læreren oppmerksom på dette, som svarte: "Jeg mener sånn idrett man får muskler i beina av". Tolv år gamle Tina turte selvfølgelig ikke si i mot, og følte seg heller dårlig resten av gymtimen (som om ikke jeg følte meg dårlig nok fra før av). Hvorfor har folk disse holdningene til dans? Hvorfor blir ikke dans regnet med på lik linje med andre idretter når det ikke er noen tvil om at vi trener like mye? 

Som freestyledanser på toppnivå har man stort sett treninger på flere timer hver dag. I helgene er det konkurranser og trening med engelske trenere, i tillegg kommer privattimer og egentrening. Til sammen kan det bli opp mot 20 timer hver uke. Selv var jeg aldri på toppnivå, men trente på det meste 6-10 timer i uka. Å drive med freestyle er mer en livsstil enn en hobby. Man må være engasjert, og man er delvis avhengig av engasjerte foreldre. Skal man være blant de beste er man er nødt til å prioritere dansen før alt annet (bortsett fra skole såklart). 

I motsetning til mange andre idretter kan man i freestyle satse fra man er liten, det finnes åtteåringer som er mye flinkere enn jeg noen gang var. Jeg hørte en gang ei venninne ha synd på de små dansejentene fordi de bruker glitterdrakter. Hvorfor? Har du også synd på fotballbarna som bruker leggskinner og fotballsko? (Som jeg forresten tror er mer ubehagelig å ha på). Jeg vil heller si freestylebarna er heldige, som får være en del av miljøet, og har en danseskole og foreldre som stiller så mye opp for dem. Som tidligere danselærer vet jeg forresten også at småbarna synes glitrende drakter er supergøy, kanskje ikke overraskende. 

Jeg har fått spørsmål om kroppspress innenfor dansemiljøet, noe som er forståelig da det er ikke til å komme bort i fra at mange av draktene ikke er særlig mye større enn en badedrakt. La oss kalle en spade for en spade, - jeg er sikkert 20 cm høyere og 20 kg tyngre enn de fleste freestyledansere. Likevel har jeg aldri i løpet av mine ni år som freestyledanser fått en eneste kommentar om kroppen min, og jeg har aldri hørt om noen andre som har fått det heller. Dette beviser igjen at det ikke er utseende freestyle handler om, men selve dansen. Det er hva vi gjør på gulvet vi får kommentarer på, ikke hvordan vi ser ut mens vi gjør det. Faktisk vil jeg påstå at jeg aldri har følt meg så fin som da jeg danset i min første korte glitterdrakt, selv om jeg var større enn de andre jentene. 

Jeg er utrolig takknemlig for å ha vært en del av freestylemiljøet, og ikke minst Ragnes Danseskole. Det har vært en så stor og viktig del av livet mitt i så mange år, og det har gitt meg så mye. Med dette mener jeg ikke bare en solid hylle med pokaler, men bekjentskap med så mange fantastiske mennesker, både voksne og barn. Jeg var ganske elendig når jeg startet, og nådde aldri toppen selv om jeg danset i så mange år, likevel var det ingen som ga meg opp. Noe av det vanskeligste jeg har gjort er å slutte med dansingen, og jeg blir så glad av å se alle de flotte dansejentene smile fornøyd fra konkurranser på facebook. 

Freestyle Discojazz er en super idrett om du liker å danse. Det er ingen krav å konkurrere, eller å trene mange timer i uka. Man kan også danse på hobbybasis med 1-2 timer i uka som andre fritidsaktiviteter, men trives du med dansen kan jeg nesten garantere at du vil ha lyst til mer. Jeg startet med å ikke klare å følge takten til musikken, til å danse spot (alene på gulvet) i England ni år senere. For meg er dette et bevis på at freestyle kan passe alle, bare man liker det. 

Det er ingenting i hele verden som slår nervøsiteten når man venter på om nummeret ditt blir ropt opp til finale, gleden når man blir det, og adrenalinet i kroppen når musikken dundrer ut av høytalerne og man gir alt man har. Det er ingenting i hele verden som slår det å danse freestyle, og det er absolutt ingenting som slår stølheten dagen etter når man blir med på en trening et halvt år etter man sluttet. 

Stor applaus til alle freestyledansere, trenere, danseskoleeiere og danseforeldre ♥

Hvor klein kan en tinderdate bli?

  • POSTET: 01.07.2015 - KLOKKEN: 13:10 - KATEGORI: Tanker

Siden tinder-innlegget ble såpass populært og godt likt av de fleste (riktignok ikke alle, se bildet under), tenkte jeg å gå steget videre å fortelle om den kleineste tinderdaten som noen gang har funnet sted. Selvfølgelig selvopplevd. 


Denne fyren hadde egentlig fortjent å stå for det han skrev med navn og bilde, men igjen må noen personer beskyttes for seg selv. 

Nå, over til tinderdaten. Jeg hadde snakket lenge med en fyr som virket overraskende oppegående (spesielt i forhold til de jeg viste i tinderinnlegget), og etter en stund avtalte vi å møtes for å ta noe å spise. Vi skulle møtes på Aker Brygge klokka fire, men allerede før klokka to tikket det inn en melding om at han var der og ventet på meg. Altså 2 timer før. Jeg hadde en del ærender jeg skulle rekke den dagen, så det er vel unødvendig å nevne at jeg ble passe stressa. Jeg har hørt om folk som har kommet forsent til dater, eventuelt aldri dukket opp, men å komme to timer for tidlig? Den var ny for meg hvert fall!



Etter passe mye stress kom jeg meg til Aker Brygge, og oppdaget at gutten i det minste så ut som bildene. Det er ikke en selvfølge for å si det sånn. Praten gikk sånn som den alltid går på den første daten, - jævlig sakte. Mest av alt hadde jeg lyst til å hoppe fra brygga og drukne meg, og denne følelsen skulle ikke bli mindre etter hvert som tiden gikk. 

Jeg tror det var et eller annet med tanken på at han jobbet fulltid, mens jeg var student og jobbet deltid som gjorde at han følte seg veldig overlegen økonomisk sett. Noe han gjerne også ville vise. Jeg begynte å tvile når han stolt fortalte at han fikk nyhetsmail fra Moods of Norway og Michael Kors. Det er tre grunner til å ikke skryte av noe sånt: 1. Alle kan motta nyhetsmails ved å trykke på en knapp, du er ikke spesiell. 2. Verken Moods of Norway eller Michael Kors har ekstremt dyre varer, selv om du kanskje tror det. 3. Det får deg til å høres ut som en komplett idiot. 

Man skulle kanskje tro at daten hadde nådd bunnivået sitt på dette punktet, men da må man tro om igjen. Som på alle andre første dater snakket vi om hva vi jobbet med, og det var da jeg innså at det ikke var noen form for håp. Ikke på grunn av jobben hans, den var helt grei, men fordi han fornøyd fortalte timelønnen sin. Timelønnen. Hvem faen forteller timelønnen på første date? Hvem snakker i det hele tatt om hva de tjener på første date? Kort tid etter fant jeg ut det var på tide og dra, og han betalte siden "han tjente så mye mer enn meg" forsåvidt riktig, men han kunne godt begrunnet det annerledes. 

Det er vel unødvendig å nevne at jeg ikke tekstet han etter daten, og det gjorde meg faktisk ganske lettet at han ikke gjorde det heller. Jeg sa meg fornøyd med å aldri måtte høre fra han igjen, men når jeg var ute helgen etter ringte telefonen midt på natta. Jeg hadde mistet nøklene til leiligheten og var ganske fortvila da jeg motvillig svarte på telefonen. 

Han: Kan jeg komme til deg nå?
Meg: Nei, jeg har mistet nøklene mine, dessuten har jeg ikke besøk på natta. 
Han: Jævla hore!

Dagen etter påstod han å ikke huske samtalen, noe jeg tror hva jeg vil om. Det skal sies at jeg etter dette aldri har dratt på en eneste tinderdate igjen.  

Jeg vil gjerne lese om deres kleineste date i kommentarfeltet!

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits