Den lengste mila er dørstokkmila

  • POSTET: 25.08.2015 - KLOKKEN: 22:40 - KATEGORI: Tanker

Søndag kveld var motivasjonen på topp. Klisjeen så populært brukt av bloggere, "ny uke, nye muligheter" skulle utnyttes til det fulle ved å børste støv av Nike-skoene og dra opp treningstightsen så man skimtet en aldri så liten cameltoe (hvorfor i helvete er visse tightser laget slik at de viser alt FORAN?). Målrettet skulle jeg gå de par minuttene opp til Fresh Fitness, trekke kortet for et shitload av penger i form av støttemedlemskap for i sommer, og innta det jeg liker å se som det tryggeste apparatet for å unngå å drite meg ut: Elipsemaskinen. Nå skal det sies at det virker som de fleste litt desorienterte personene på treningssenteret velger elipsemaskinen, så jeg er vel strengt tatt gjennomskuet.



Elipsemaskin eller ikke, denne uken var starten på mitt nye og bedre liv. Med fadderuka og første skoleuke henholdsvis to og en uke bak i arkivet var dette det perfekte tidspunktet å starte på. Jeg hadde ingen unnskyldninger. Det var rett og slett høyst på tide og få ræva i gir, og se og få fjernet noen av sommerkiloene (sommerkroppen liksom, er det en tid jeg legger på meg er det på sommeren. Og jul da. Og ferier. Og egentlig litt hver helg.) Men det jeg derimot ikke hadde regnet med er at når alt kommer til alt eier jeg ikke det spor av viljestyrke. 

For regne gjorde det. Faktisk så bare ikke regnet det, himmelens sluser åpnet seg og formet gaten til en elv. For ikke å snakke om at det tordnet så det skrallet i hele bygget. Ikke faen om jeg beveger meg ut i sånt vær. Etter min mening en relativt godkjent grunn, men desverre kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg ikke hadde kommet meg opp dit om det så var skyfri himmel. Jeg har nemlig alltid en unnskyldning for å la være. Jeg hadde jo faktisk bare sovet fire timer den natta, og det var behov for å jobbe med eksamen. Og så skulle jeg jo gjerne ha blogget, for ikke å glemme å sorterte klesskapet. 




Hva jeg faktisk gjorde? Ingenting. Absolutt ingenting. Jeg satt og stirret tomt ut i lufta i et par timer, sov på sofaen et par timer og fortsatte å stirre tomt ut i lufta til jeg skulle legge meg (litt for sent som alltid). Og mens jeg stirret tomt ut i lufta tenkte jeg på alt jeg burde ha gjort mens jeg forbannet meg selv for å ikke gjøre det. Det skal sies jeg en periode vurderte å lakke neglene, men jeg var for lat til å finne den frem. 

Sannheten er at jeg har en dårlig vane med å utsette ting. Alt mulig, alltid. Med den unnskyldning at jeg jobber bedre under press. At eksamen gjøres best klokken fire om natta, og at oppvaska går raskest femten minutter før det ringer på døra. Fordi jeg alltid bare "må sjekke noe først" og "gjøre noe annet først". Fordi å scrolle mellom facebook og lese et par meningsløse artikler tross alt bare tar et par minutter. Fordi å sjekke Instagram frister mer enn å gå ut med søpla. Og før jeg vet ordet av det har jeg utsatt et fem minutters gjøremål i en halvtime, ved å stirre tomt ut i lufta mens jeg tenker på gjøremålet. 



Det mest irriterende med dette er at jeg faktisk liker å gjøre ting. Jeg liker å ha det fint og ryddig rundt meg og har ingenting i mot å ta ei runde med vaskekosten. Jeg liker studiet mitt og synes emnene og prosjektene er spennende og morsomme og jobbe med. Og tro det eller ei, men jeg liker faktisk å trene når jeg først befinner meg på treningssenteret. Men jeg har så enorme sperrer for å gidde å starte. Faktisk såpass store sperrer at jeg tror det kan kalles kronisk utsettelsessyndrom. Og det skal jeg si dere, det er jævlig irriterende når dørstokkmila er ti ganger lenger enn den egentlig distansen. 

Noen som kjenner seg igjen? 

The 5 steps after a breakup

  • POSTET: 22.08.2015 - KLOKKEN: 01:17 - KATEGORI: Tekst

For de som kjenner meg er det ingen hemmelighet at jeg har hatt en del kjærester, og dermed også en tilsvarende del breakups. For ikke å snakke om forholdene som aldri ble offisielle, men likevel hadde en relativt (les: jævlig) kjip slutt. Dette får meg til å føle meg som 2015´s utgave av Carrie Bradshaw, - masse erfaring om hva slags gutter man ikke burde date, men som likevel ikke ser ut til å klare å finne "Mr. Big". Trekk fra 15 år, bytt ut New York med Tinder, Manolo Blahnik med designervesker og vi er der. Forsøket på å lage morsomme artikler folk kan kjenne seg igjen i, - for ikke å glemme krøllene, er derimot så likt som det kan få blitt. 



De fleste vet at breakups er mildt sagt jævlige (med mindre forholdet har vært det som kan betraktes som "jævlig", og selv da kan de være litt kjipe), men spørsmålet er, - finnes det egentlig en mal på hva vi gjør etter et breakup? Er vi programmert til hvordan vi skal reagere, eller er det helt individuelt? Kanskje er det en blanding? Finnes det noe som "5 steps after a breakup"?

1. The heartbreak 
"Wtf var det som nettopp skjedde?!" Personen du så for deg fremtiden, englestøv og små ponnier hoppende over lysegrønne enger med dumpet deg nettopp ut av det blå. Du hadde overhodet ikke sett det komme og sitter igjen med sjokk mens du drukner i ditt eget hav av snørr og tårer. Smerten er uutholdelig, og i perioder kjennes det ut som om hjertet ditt faller ut av rumpa. Du griner til du kaster opp og går inn i en apatisk transe hvor du verken spiser, sover eller snakker. Ingenting betyr noe mer. Alt er mørkt, slukket. Du overbeviser deg selv om at du aldri kommer til å klare å smile igjen, mens du vugger frem og tilbake i fosterstilling i senga. 

2. Get back together
Hva var det du gjorde galt som gjorde at han slo opp? Hvorfor liker han deg ikke lenger? Etter noen dager oppløst i tårer begynner du å reflektere over bruddet. Hva skjedde egentlig? Og enda viktigere, - hvordan kan du få han tilbake? Du er overbevist om at det å møtes én gang til vil gjøre alt mye bedre, du bare trenger å se han. Hvis dere bare hadde fått et siste kyss, eller en siste natt sammen. Du bryr deg ikke om at jo mer du maser, jo mer trekker han seg unna. I stedet skaper du deg din egen fantasi om hvordan alt kommer til å ordne seg i det dere ser hverandre, for det gjør jo det på film, sant? 

3. Lets stay friends
Det fungerte aldri å vinne han tilbake, men to personer som har delt så mye som dere må jo kunne bli værende venner, sant? Dere lover hverandre å holde kontakten over sosiale medier, og kanskje til og med møtes som venner i blant. Null stress, all good! Det dere derimot glemmer er at å være venn med en eks aldri, og da mener jeg aldri,  fungerer, noe som leder oss videre til neste punkt. Å være venn med en eks er unaturlig. 

 

4. I hate you
Planen om å egentlig snakke som venner ender i en gigantisk krangel. Alle tårene som falt etter bruddet har nemlig bygget seg opp til et gigantisk raseri, og det er ikke snakk om noe annet enn at han skal ha det like jævlig som du hadde. Du diskuterer alle feilene hans med venninne dine, og det er like før du har bilde av han i bullseye på en dartskive (om folk faktisk hadde spilt det lenger hadde det vært en reell mulighet). I forbannelse sletter du alle spor av deres forhold på sosiale medier, mens du forteller alle åpenlyst om hvor elendig han behandlet deg, herregud du fortjener jo bedre! 

5. Stalking
Bruddet er et faktum. Dere har ikke snakket på flere uker, men du holder deg likevel oppdatert på hver minste lille bevegelse han foretar seg på sosiale medier. Uansett hvor mye du nekter for det går det kaldt gjennom deg hver gang han får en ny jentevenn på facebook. I desperasjonen snoker du gjennom instagramlikes og vennelister i en så iver at du kunne blitt ansatt av FBI på flekken. Han kan jo ikke ha noen nye allerede? Uansett hvor hardt du prøver å la være er det akkurat som det er umulig å holde seg unna profilene hans. 




Selv om du aldri trodde det kom til å skje, gjør det det etter hvert. Sakte men sikkert slutter du å tenke så mye på personen som knuste hjertet ditt. I blant er det nesten så du tar deg i å glemme han, og følelsene etter bruddet er borte for lengst, mye på grunn av din nye flørt. Nå har du nemlig truffet drømmemannen og dere skal leve lykkelig i alle deres dager. Nå er det bare hjerter, enhjørninger og glitterstøv, eller er det det? 

På nach er jeg...

  • POSTET: 20.08.2015 - KLOKKEN: 01:36 - KATEGORI: Tekst

Planen om å bli en dritflink blogger til skolestart gikk samme veien som mageinnholdet i fadderuka, - rett i oppvaskkummen. (Riktignok ikke mitt, noe som faktisk ikke gjør saken bedre da det var min oppvaskkum og jeg måtte fjerne det dagen etter). Uansett, selv om jeg har lovet meg selv å ikke blogge "likt som alle andre", synes jeg innlegget til Styleconnection var såpass artig at jeg faktisk måtte herme litt. So, here you go: 

I vennegjengen er jeg: Morsom. Jeg liker hvert fall å tro det. Også har jeg ekstremt god dose selvironi. La meg komme med et eksempel: Her om dagen laget venninna mi en fanpage som kun inneholder stygge bilder av meg. Viste den til mamma så lo vi til vei grein. 


Og nei, jeg snakker ikke om denne typen stygge bilder. Jeg snakker om så stygge at de kan skremme folk. 

På jobb er jeg: Kjempeflink. Gjør alltid oppgavene mine og er hyggelig mot alle kunder. Til og med de som ble nevnt i bensinstasjoninnlegget, selv om mange ikke tror det. 

Hjemme alene er jeg: Ofte, noe som passer meg bra da det er det jeg liker best. 

På morgenen er jeg: Den som trykker på slumreknappen i en halvtime før jeg står opp. 

I matbutikken er jeg: Hun som bruker laaaang tid. Altså, er det bare meg som synes det er gøy å handle mat? Å bære posene med matvarer hjem er derimot en annen sak.


Firepakning med pepsi max på full trikk ♥

Bak rattet er jeg: Dritkul, siden jeg kjører verdens feteste bil. Sliter bare litt med å parkere, gjorde det hvert fall før. 

På facebook er jeg: Litt for ofte, uten å egentlig gjøre noe. Eneste jeg deler er blogglenker en gang i blant, og til nød føler meg nødt til å ta opp diskusjonen med noen inkompente folk i kommentarfeltet til VG. 

I diskusjoner er jeg: Den som har rett. Kan til dags dato aldri huske å ha tatt feil på noe. 

Når jeg pynter meg: Føler jeg meg bra. Å pynte seg er jo supergøy!

På vors er jeg: Litt for høylytt og litt (alt) for ærlig etter noen drinker. Jeg er sikkert verdens morsomste å spille "jeg har aldri" med. 


Noen bilder fra fadderuka, Into Campus! Sykt gøy, alle bør være med på fadderuka.  

På byen er jeg: Den som danser! Herregud, å danse er jo hele vitsen med å dra ut. Ser ikke poenget med å sitte å drikke drinker til tusenvis av kroner hele kvelden og rope til hverandre for å høre hva den andre sier, det kan man gjøre på vors. Mye billigere, og man hører hverandre. 

På nach er jeg: Den som har invitert men angrer i det folk setter foten inn døra. Nach er gøy i teorien men slitsomt i virkeligheten. For ikke å snakke om at leiligheten ser ut som et rent helvete etterpå. Minner om spy i oppvaskkummen, lucky me. 

På McDonalds er jeg: En sjelden søndag med gårsdagens sminke halvveis gnidd ut i hele ansiktet. Okei, det er egentlig ikke sant da jeg ALLTID fjerner sminka før jeg legger meg, men det var for å illustrere at det er dit jeg drar når jeg er fyllesyk. 

På tinder er jeg: Hun som legger ut moments for å få likes men sjelden svarer. Svarer jeg blir det ofte en diskusjon som jeg skriver blogginnlegg ut i fra, hehehh. 

På date er jeg: Hun som gleder seg til å dra. Dating er stort sett dritkleint. 

Pinlige situasjoner - del 1

  • POSTET: 18.08.2015 - KLOKKEN: 22:29 - KATEGORI: Tanker

Etter jeg kickstartet bloggen med over 80 000 lesere på bensinstasjonsinnlegget er det ikke akkurat noen hemmelighet hvor jeg jobber. Det som derimot ikke alle vet er at det hender jeg og driter meg ut på jobb. Ja, nesten litt sjokkerende, right? Det jeg nå skal fortelle er en situasjon så klein at det fremdeles knyter seg i magen bare jeg tenker på det. 

Det har seg nemlig sånn at å jobbe på en bensinstasjon er bråkete. Veldig bråkete. Med ulike stekeplater, ovner og ventilasjon er det ikke bestandig like lett å høre hva folk sier. Men denne gangen var ikke dette noe problem når et ungt par kom inn, og mannen spurte på engelsk hvordan man kunne betale bommen uten autopass. Serviceinnstilt som jeg er fortalte jeg i detalj, - på engelsk, om hvordan dette fungerte. De så som de fleste turister litt forvirret ut, men jeg fortsatte å forklare så godt jeg kunne, på halvveis stotrende engelsk. Men plutselig oppdaget jeg at jenta var norsk, noe som forandret hele situasjonen. 

Meg: Har dere norske skilter får dere bare regning i posten etter et par måneder. 

Hun: Hæ? Regning i posten?! For å bruke toalettet?! 

Nei, de hadde ikke spurt om "toll". De hadde spurt om å bruke toalettet...



Har dere en pinlig historie å dele? 

August - en ny start?

  • POSTET: 10.08.2015 - KLOKKEN: 01:43 - KATEGORI: Blogg

Å love seg selv gull og grønne skoger for det nye året før juleribba i det hele tatt har sunket har aldri vært min greie. Det skal riktignok sies at jeg meldte meg inn på treningssenter i januar, men bortsett fra det synes jeg ikke nyttårsforsetter helt det store. 

Men august derimot, august er perfekt. Når temperaturen synker og lufta blir klarere kvikner man opp fra sommerdøsigheten og er klar for en ny start. Jeg har helt siden jeg begynte på barneskolen likt denne måneden. Måneden hvor man handlet inn nye saker til skolestart, og møtte ivrig opp klar til å lære nye nytt. Alle årene som danser hvor treningene begynte fast. Måneden hvor hverdagen begynte igjen. 


//Pinterest. 

Jeg vet ikke helt hva det er, men det er noe ved denne måneden som jeg liker. Høstkolleksjonen slippes i butikkene (jeg kan ikke være den eneste som synes høstmote er SÅ mye finere enn sommerklær?), man kan kose seg inne med et magasin og en kopp te (wow, hei klisje/rosablogger) og jeg får rett og slett skikkelig motivasjon til å gjøre, vel, alt.

Målet mitt i år er å skape litt mer struktur. Det er ingen hemmelighet at det følger med mye fritid i perioder som student, og hvor nyttig jeg har brukt denne tiden kan diskuteres. Nå har jeg derimot laget en liste over ting jeg ønsker å bli flinkere på:

Skolen 
Jeg gjorde det riktignok bra på skolen førsteåret, men jeg ønsker å bli litt mer strukturert på lesinga mi. Desverre er jeg blant dem som jobber best under press, og helst på natta. Nå vil jeg heller lese jevnt og trutt hele tiden. 

Trening
Fra nå av skal det legges opp faste treningsdager med opplegg. Det er bare dørstokkmila som er litt for lang, jeg har faktisk ikke noe i mot å trene når jeg først er der. Jeg kan til og med påstå at jeg liker det, følelsen etter, om ikke annet. 

Handle mat
Jeg er en av de som gjerne besøker Jokern på hjørnet et par ganger om dagen, i stedet for å ta en storhandel på Rema 1000. Det er ingen tvil om at det går med mange unødvendige hundrelapper her, så handleliste og fulle bæreposer er det som gjelder i høst. 

♥ Rydde og vaske
Jeg hater virkelig å rydde og vaske, men jeg hater enda mer å ha det rotete rundt meg. Likevel har jeg vært litt for flink til å ignorere rotet og la det bygge seg opp til en haug. Hvor mye lettere er det ikke å vaske tallerkenen og bestikket man har brukt etter å ha spist enn å ta det tre dager og flerfoldige måltider senere? 

Døgnrytme
Jeg er uten tvil et nattemenneske, og får både masse idéer og jobber best etter klokka har rundet midnatt. Utrolig nok er jeg overaskende oppegående på fire timer søvn og en halv liter kaffe, men hvor sunt det er kan diskuteres. 

 Blogge
Nå er det godt over to uker siden jeg publiserte noe her, og det er alt for dårlig! Det er jo kjempegøy å blogge, men noen ganger så står det bare helt stille for ting å skrive om. Vil gjerne komme opp med noe morsomt, men hvor mye lettere er det ikke å komme med noe "typisk blogger" sånn som dette? 


I gang med høstklær her allerede. 

I fjor skaffet jeg meg en liten almanakk, men brukte den ikke noe særlig. Vurderer det samme i år, men da faktisk bruke den. Tror ikke det hadde vært så dumt for meg å ha ting jeg skal gjøre samlet et sted. Spesielt siden jeg har alt for lett for å havne nede i sofakroken med en serie på macen og en pose Sørlandschips på fanget, hvilken som helst dag i uken. Nå er motivasjon på topp og jeg er klar for skikkelig hverdag!

Liker dere august? 

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits