SKRIVESPERRE

  • POSTET: 28.09.2015 - KLOKKEN: 23:30 - KATEGORI: Tekst

 

Selv med bloggarkivet fullt av (relativt) gode idéer til hva som etter min mening kan bli festlige tekster, har jeg brukt de tre siste timene på å stirre på det hvite feltet med tekstmarkøren blinkende mot meg. Faktisk er jeg sikker på at den hånler av meg. Jeg har nemlig fått den berømte skrivesperren. 

Jeg vil skrive, men jeg bare vet ikke hva, - eller hvordan. Et par setninger på ulike innlegg, men det ble ikke som det skulle. To setninger frem og tre tilbake. Jeg vet det er fysisk umulig, men akkurat nå er det nettopp slik det føles. Tanken på at fokuset for bloggen er tekst gjør det ikke akkurat bedre, jeg kan jo ikke akkurat publisere noe halvgjennomtenkt drit (sånn som dette heheh) heller. 



Jeg vil påstå skrivesperre er noe av det mest irriterende jeg vet om. Typ "tanker om å kaste iPhonen gjennom et lukket vindu" irriterende. Ikke at jeg gjør det da, da hadde jeg jo både vært kald, uten mobil og med skrivesperre. Ikke kult. Men det er ingen tvil om at skrivesperre gjør meg stressa. Dritstressa. I motsetning til andre bloggere som "blogger for seg selv" (bullshit) tør jeg å påstå at jeg ikke liker å se statistikken synke. 

Det er på slike dager jeg skulle ønske jeg var en typisk rosablogger, og kunne lagt ut noen innbydende bilder av hjemmelaga knekkebrød med avocado og et innlegg om nyinnkjøpte blomster. Hvor mye lettere hadde ikke det vært enn å skrive noe aktuelt og morsomt som folk i tillegg skal kunne kjenne seg igjen i? Prøv å google "blog ideas" og alt du finner er bucket lists, sminketips og innkjøpsvideoer. Jeg kan ikke poste noe sånt uten å ødelegge stilen jeg har på bloggen, for en ting er sikkert, jeg passer definitivt ikke som rosablogger. Ikke at det er noe galt i å være det. 



Så hva gjør man når man har skrivesperre? Jo, man skriver et innlegg om å ha skrivesperre. "Keep your friends close and your enemies closer" eller noe sånt. Sykt klisje. For jeg tror de fleste har kjent på skrivesperre en eller annen gang i løpet av livet, om det så er som blogger eller i norsktimen på ungdomsskolen. Det skal sies jeg aldri har hatt skrivesperre på skolen, faktisk slet jeg med å velge hva jeg skulle skrive om den gangen. Kanskje det er det som må til? En regelrett oppgave som sier hva jeg skal skrive om?

En ting er hvert fall sikkert. Og det er at den eneste måten å bryte skrivesperren på er å skrive, uansett hvor lyst du har til å kaste macen i gulvet og hoppe på den. 

 

10 ting som irriterer meg

  • POSTET: 23.09.2015 - KLOKKEN: 19:09 - KATEGORI: Blogg

Selv om jeg liker å se på meg selv som en relativt positiv person finnes det visse ting som får meg til å rulle med øynene, riste på hodet og blåse litt ekstra luft ut av neseborene. Her får dere 10 av dem: 

1. Folk som kaller kjæresten sin for "sin bedre halvdel". 
Er det sånn at i det man går inn i et forhold smelter man sammen til et individ? At man mister alle sine egne tanker og meninger? Ikke det sier du? Da kan ikke kjæresten være din bedre halvdel. Man kjenner seg selv best og står seg selv nærmest, ikke faen om jeg kaller noen fremtidig kjæreste bedre enn meg selv. 

2. Å dra på postkontoret
Å handle ting over nett er irriterende i seg selv av den grunn at det tar en halv evighet ala 3 dager før varen kommer frem. Men, det verste av det verste er uansett å besøke postkontoret. For det første er det alltid kø herfra og til månen når man ankommer, uansett hvilken tid på døgnet det er og for det andre har de som står bak kassa spist en halvkilo sitroner, minst. I de fleste søknader kaller man seg "blid og hyggelig", på Posten er kritieriene "Snurt, lite serviceinnstilt og pottesur". 

3. Folk som må fortelle alt om treningsøkten
Greit nok, du er flink som trener, det skal du ha. Men nei, jeg trenger ikke referat fra hver eneste trening du har vært på, det er bare finnes ikke interessant. Dessuten er det grenser for hvor mange ganger man kan si "wow", "bra" og "så flink du er" før det blir for mye. 

4. Vaske opp
Jeg hater virkelig intenst å vaske opp. For det første tar det lang tid, for det andre blir det vått overalt og for det tredje tar det ca. to timer før det er like mye oppvask på benken igjen. Det skal riktignok sies at mitt hat for oppvasken kanskje hadde vært mindre om jeg hadde giddet å vaske opp rett etter måltidet var inntatt. 

5. Bloggere som unnskylder for å ikke ha blogget
"Unnskyld for at jeg ikke har blogget siden onsdag altså, men jeg har bare vært sååå opptatt også har jeg blitt syk i tillegg". Newsflash: Med mindre du befinner deg innenfor topp 20 er det ingen som bryr seg. Faktisk vil jeg tørre å påstå at de færreste har merket du var borte en gang. 



6. Voksne bloggere som har et ekstremt behov for å henge ut hverandre
"Hei du med IP: xxx xx xxx som sa potteplanta mi var stygg, det er mobbing du driver med altså!". Herregud, dere er voksne damer, get over it. Hvis du ikke lager så big deal ut av det kommer du ikke til å få så "mange" negative kommentarer. Men helt ærlig tror jeg dere faktisk synes det er litt gøy. 

7. Fjortiser som blir gravide og "selvfølgelig" beholder ungen
Uansett hvor "moden" du mener du er for alderen er du ikke klar til å ta vare på et barn når du går på ungdomsskolen. Jeg vet det virker søtt med en baby, men husk du har den for resten av livet, livet du såvidt har rukket å starte på. Ikke behold ungen av egoistiske grunner og drømmen om å bli den neste mammabloggeren, sjansen for at det skjer er nemlig minimal. 

8. Folk med dårlig ånde
På vei til skolen her om dagen satt jeg ved siden av ei dame med en ånde som luktet en blanding av tran, løk og sånn hvitt belegg på tunga. Hver gang hu pustet ut vurderte jeg å flykte til den andre enden av trikken. Altså, er det så jævlig vanskelig å pusse tennene eller i det minste ta en tyggis? 

9. Å snakke i telefonen
Jeg skjønner meg ikke på folk som klarer å prate i timevis i telefonen. Jeg er ikke så alt for flink til å fokusere på flere ting om gangen, noe som fører til at jeg ikke får gjort en dritt. 

10. Å finne bilder til blogginnlegg
Dette bunner enkelt og greit i min egen lathet. Jeg hadde foto i to år på videregående så har grunnleggende kamerakunnskaper, samt at jeg har speilreflekskamera. Jeg bare gidder ikke finne det fram. Egentlig helt tåpelig, for gode bilder kunne løftet bloggen flere hakk. Hva slags bilder som passer i innleggene mine er jeg også litt usikker på. 

Netflix and chill

  • POSTET: 21.09.2015 - KLOKKEN: 21:52 - KATEGORI: Tekst

Han kommer en god halvtime for sent. Som om ikke du var stresset nok fra før av. Når han endelig dukker opp på døra blir du usikker, skal du gi han en klem eller bare si hei? Hei er fint, hei er bra. Prøver å bryte stillheten ved å spørre om han vil ha noe å drikke, og serverer han Pepsi Max mens du banner på at du ikke kjøpte inn noen øl. Fremdeles blir ytterst få ord utvekslet bort i fra et par spake "du har det fint her da" og "det er bare å sette seg ned". Kleinheten ligger som et tykt teppe i lufta som en følge av spørsmålet som går på repeat i begge hoder: "kommer vi til å se hverandre nakne i kveld?".


"Netflix and chill" - A nicer way to say "I wanna see you naked". 


Dere bestemmer dere for å se en film. Easy peasy. Mindre snakk, mindre kleinhet. Men hva skal dere velge? Dere blar dere opp og ned gjennom komedielista på Netflix. De få titlene som er verdt å se har dere allerede sett. Ikke den, ikke den. For mye nakenhet, for barnslig og for romantisk komedie (du kan ikke risikere at han stikker fordi han tror du forventer ring på fingeren i nærmeste framtid heller). Tjue minutter senere har dere endelig funnet en ræva drittfilm og fått trykket på play. Om du så har sett filmen 15 ganger før vil den alltid være kjip, klein og tåpelig i denne sammenhengen. Med andre ord, aldri sett på favorittfilmen hvis du ikke vil ødelegge den for alltid.

Dere sitter urørlige i sofaen, klint opp i hver deres ende. Kleinheten har ikke sluppet taket helt enda, det er såvidt dere puster. Skåla med sjokolade som hadde vært halvtom om du var alene står urørt, og dere drikker småslurker av brusen i håp om at det er en eleksir mot ubehagelige situasjoner. Det er i slike tilfeller du skulle ønske du hadde et kjæledyr du kunne smeike til det ikke hadde pels igjen på ryggen, hva som helst som hadde løst opp stemninga. Helt ærlig angrer du på at du sa ja til at han kunne komme, hvorfor satte du deg selv i denne situasjonen? Du kunne jo hatt en morsom kveld med jentene i stedet! 

Let's relax tonight by spending two hours trying to
find something to watch on Netflix. 


Først halvveis inne i filmen løses stemninga opp. Dere tør å le av drittfilmen, mest av hvor ræva den faktisk er. Mer avslappet klare dere faktisk å holde en normal samtale, og du oppdager han er ganske hyggelig. Og kjekk, ja kjekk er han, pen skjorte og. Plutselig rører hendene deres ved hverandre. Konsentrer deg nå, ikke bli klam i hendene, som om det er mulig. Dere holder ekle, klamme hender og du kjenner sommerfugler i magen. Det er en blanding av koselig og litt svett. Skal dere kysse nå? Skal følge med på filmen litt mer? Snakke? Samtalen stopper opp, dere ser på hverandre. Dere vet begge hva som er i ferd med å skje, men begge er litt usikre på å ta initiativet til det første kysset. Faen at du ikke hadde noe alkohol! 



Hvordan filmen endte? Du er faktisk ikke sikker. For et eller annet sted mellom kleinheten som forsvant og lukta av parfymen hans endte dere opp med tungene godt nede i halsen på hverandre. Plutselig var alt helt OK likevel. Hva som skjer videre kan søkes opp for spesielt interesserte, men det skal sies at spørsmålet som lå i lufta fra starten ble besvart. Møtes dere igjen? Hvem vet. Men det man kan lure på er når den klassiske daten ble byttet ut med Netflix and chill. 

Kjære feminister

  • POSTET: 20.09.2015 - KLOKKEN: 12:55 - KATEGORI: Tanker

Jeg skulle gjerne kalt meg feminist. Jeg bryr meg om kvinners rettigheter, lik lønn ved likt arbeid og et delt ansvar når det gjelder hjem og barn. Jeg bryr meg om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og lite vekker like mye avsky inne i meg som å høre om voldtekter og seksuelle overgrep. Når jeg hører saker om jentebarn som blir tvangsgiftet til eldre menn lurer jeg på hva faen som er galt med verden, det samme når kvinner steines til døde for hendelser som ikke en gang er en forbrytelse. Likevel vil jeg ikke kalle meg en feminist, fordi jeg ikke klarer å ta sakene dere fronter i media seriøst. 

For en stund siden løp ei jente maraton med menstrasjonsblod rennende nedover lårene, for et par uker siden poserte ei jente med en menskopp opp i trynet mens hun lot blodet renne nedover hendene og denne uken brukte en kunstner sitt eget menstrasjonsblod til å male et bilde av Donald Trump. Alle hendelsene med samme budskap: Vise hvor naturlig menstrasjonen er og bryte ned fordommer om at mensen gjør kvinnen uren slik tradisjoner sier i mange uland. Det er mye som kan sies om dette, blant annet at avføring er enda mer naturlig da det gjelder alle mennesker hele livet og ikke kun kvinner fra ca. 12-50 år. Man ser likevel ikke folk posere med diaré rennende nedover fingrene. Men vekk fra motbydelig bilder i hodet og over til mer seriøse fakta rundt saken. 

De aller fleste er klar over at kvinner menstruerer, og newsflash: De aller fleste bryr seg ikke. De bryr seg ikke med mindre man får det trykket rett i fleisen, som dere så fint har oppnådd. Ingen har noensinne hatt behov for å se andres mennesker eksrementer, om det så er snørr, urin, sæd eller menstrasjonblod. Det er kort sagt ubehagelig. Disse bildene skaper ubehagelige reaksjoner, og gir motsatt resultat av det dere kjemper for. Når det gjelder tankegangen som finnes i noen tradisjoner om at kvinnen er uren under menstrasjon, tror dere vel ikke oppriktig at bildet deres når landsbygda i India eller Pakistan? For å fjerne disse fordommene er det sanitære forhold som må til. Tilgang på toaletter, vann og ikke minst bind og tamponger. Tenk hvilken forskjell dere kunne skapt hvis dere heller hadde laget en innsamlingsaksjon for dette i stedet for å ta selfies med deres egen mens? Jeg bare sier det.
 


For noen måneder tilbake eksploderte det blant mammaer på sosiale medier. Sakene omhandlet gutte- og jenteklær, gutte- og jentefarger og ulike hendelser de mente var seksualisering av jentebarn. Før sommeren ble det ramaskrik om at kjedebutikkene solgte bikinitopper til jenter ned i treårsalderen. Jaha, er det ikke bare å la være å kjøpe den om de plager deg så jævlig tenkte jeg stille for meg selv, før jeg oppdaget at det største problemet dems var at bikiniene kom i sett. Som feministene på 70-tallet brant BH-er, brenner mødre bikinitopper for barn i 2015 (hvert fall ikke langt unna). Jeg har derimot flere løsninger på problemet: Kjøp settet men kast toppen, kjøp en badedrakt eller kjøp en badetruse på gutteavdelingen. Verre er det ikke. Og med tanke på alle de syke menneskene som finnes der ute, ville jeg selv dekket til min unge med både truse og topp på stranda. 

Rundt skolestart ulmet det opp nok en krise. Det var på tide med innkjøp av matbokser, og en mor som var i bokhandelen hadde fått spørsmål om matboksen skulle være til en gutt eller jente. Uhørt! Det ble debattert rundt i diverse forum og kommentarfelt om hvor ille det var at jentenes matbokser var rosa med hjerter og prinsessekroner mens guttenes var grønne og blå med dinosaurer eller tøffe biler. Dette kommer sikkert til å komme som et sjokk for dere, men det er faktisk mulig å kjøpe den grønne med dinosaurer om jenta di ønsker seg det. Og en annen ting: Det er også mulig å bruke matpapir. Så mens norske mødre hyler over matboksfarger og bikinitopper blir norske jentebarn med utenlandsk bakgrunn tatt ut av landet for å bli omskjært og giftet bort. Hvor mange har du sett rope like høyt om det? Nettopp.


Som feministene på 70-tallet brant BH-er, brenner
mødre bikinitopper for barn i 2015. 


Mens du er redd for selvfølelsen til åtteåringen din fordi hun får rosa matboks, får en annen norsk åtteåring kuttet av store deler av kjønnet. Et inngrep stort sett utført uten bedøvelse, som fører til infeksjoner, smerter ved vannlating, smerter ved menstrasjon, smerter ved samleie og så store komplikasjoner under fødsel at både mor og barns liv står i fare. Mens du banner over bikinitopper blir et annet norsk barn giftet bort til sin 20 år eldre fetter og opplever vold og voldtekter daglig, på en liten kropp som egentlig skulle vært ute og lekt. Hva hvis alle kvinner hadde brukt like mye energi på omskjæring og tvangsekteskap som feil farge på matbokser? Hva kunne vi klart å oppnå? Igjen, jeg bare sier det. 

Jenter skal bestemme over sin egen kropp og sin egen seksualitet, men er du som kvinne stolt av kroppen din og stiller opp på framsiden av et manneblad som Vi Menn eller FHM kan du forvente ramaskrik fra feministene. Da undergraver vi det dere har kjempet for. Ødelegger for alle kvinner. Hører dere selv hva dere sier? Hører dere at samtidig som dere kjemper for at kvinner skal bestemme over sin egen kropp skal vi samtidig dekke oss til og skjule vår seksualitet? Hvor finner dere logikken i dette? Det er uendelige ganger mer kvinneundertrykkende å bli tvunget til å kle seg i store gensere som skjuler formene våre enn å frivillig stille opp lettkledd i et magasin for menn. Vår kropp, vårt valg. Hvorfor ikke la kvinner være stolte av kroppene våre og bruke dem til noe postivt? Å oppfordre jenter til å dekke seg til blir som å si det er greit å seksuelt trakassere kvinner som velger det motsatte.

Det er uendelige ganger mer kvinneundertrykkende å bli tvunget til å kle
seg i store gensere som skjuler formene våre enn å frivillig stille opp
lettkledd i et magasin for menn.  


Det som står på agendaen nå er retusjering av bilder i magasiner og reklame. Fordi det skaper et urealistisk bilde av hvordan man skal se ut. Dere roper høyt om at det fører til lavere selvtillig og spiseforstyrrelser hos unge jenter. Og nei, jeg skal ikke si motebransjen er uskyldige innen dette. Men er dere klare over at målgruppen til magasinene dere snakker om er voksne kvinner i 20-årene? Hvis man som 20-åring ikke skjønner at bildene i et magasin er retusjert uten at det står med en minimal skrift under ville jeg si hun har større problemer enn akkurat kroppspress. For det er ikke magasiner og annonser som appellerer til de unge jentene dere snakker om. Det er de nye sosiale mediene. Og det gjør det heller ikke bedre at vi hver dag spyr ut artikler og kommentarer om hvor grusomt kroppspresset er, vi er alle med på å helle bensin på bålet ved å gjøre dette. 

Hvis du noen gang har besøkt instagram vet du hva jeg snakker om. Her flommer det over av perfekte bilder av tilsynelatende helt perfekte vanlige jenter. De er ikke modeller, skuespillere eller popstjerner. De er vanlige jenter i size 0, med thighgap, hipbones og sixpack. Det er vanlige jenter med hylle på hylle med designersko og vesker. Det er vanlige jenter på fjorten som er flinkere til å sminke seg enn de som er 25. Det er vanlige jenter som er så pene at man blir sittende å måpe. Er bildene retusjert? Det kan man ikke vite. Vet en 14 åring hvordan man retusjer bilder? Kanskje, kanskje ikke. Men det er privatpersoner man følger, man føler man kjenner dem, lar seg rive med. Stoler på dem. Har du noen gang søkt opp #ana på Instagram? Her har du et helt samfunn av unge jenter som deler wheight-goals, eplet de spydde opp, målene rundt midjen og hvor tynne lårene dems er. Tror dere ikke dette påvirker unge jenter i en verre retning enn et magasin med overprisede klær basert på en annen målgruppe? Igjen, jeg bare spør. 


Hvilket av disse bildene vil du tro påvirker en usikker 14-åring mest? Det skrevet av andre fjortenåringer eller en moteserie fra Vogue? 

Jeg skulle ønske jeg kunne kalle meg feminist, men så lenge dere skriker over dere om gutte- og jentefarger, mensen og retusjering av bilder klarer jeg det ikke. Så lenge det ikke er 50/50 sjanse for hvem som blir gravid etter et samleie og føder ungen er vi ikke hen. Det vil alltid være forskjeller, så hvorfor ikke kjempe for det som betyr noe i stedet? Kjempe for de viktige sakene? Kjempe mot kjønnlemlestelse, tvangsgifting, vold mot kvinner, sanitære forhold i u-land og propaganda for spiseforstyrrelser. Den dagen det skjer skal jeg stolt kalle meg feminist. Men ikke før. 

Sorry gutter, vi pynter oss ikke for dere

  • POSTET: 19.09.2015 - KLOKKEN: 01:51 - KATEGORI: Tekst

Her om dagen hadde jeg en samtale med en "kompis" (egentlig er det en fast kunde på jobb, men det er urelevant) om trening. Jeg nevnte i den sammenheng at jeg kunne tenke meg å bli litt tynnere, og fikk til svar: "Hvorfor det, gutter liker jo best sånn du er nå?". Stakkaren så passe forvirra ut når jeg svarte jeg ikke ville bli tynnere for gutter, men for andre jenter. For sannheten er at vi ikke slanker oss for å bli mer attraktive for det motsatte kjønn. Vi slanker oss for å irritere ræva av venninnene våre. Og det funker.

 



Det er lørdag klokken 16. Tre timer til venninnegjengen kommer for å vorse, men du har fikset deg i flerfoldige timer allerede. Faktisk helt siden i går kveld når du nøye skrubbet deg i dusjen, fikset neglene, shavet legger og smurte inn kroppen med selvbruning. Nøye planlagt så den fikk sette seg over natta og du trygt kunne vaske vekk lukta uten å fjerne fargen i dag. Du har rettet håret, krøllet det og satt inn extension. Nå er du godt inne i contouring tutorials på youtube, med en drink i hånda, klar til å legge kveldens krigsmaling. Antrekket har vært planlagt en uke. I kveld blir dritbra. Du skal nemlig være drømmedama og alle guttene på hele utestedet skal spandere drinker på deg før du tar med en heldig utvalgt hjem. Ikke det sier du? Visste jeg det ikke. 

Har du noen gang entret et utested eller fest og oppdaget at alle jentene kikker stygt på deg? En fantastisk følelse etter min mening.


Har du noen gang entret et utested eller en fest og oppdaget at alle jentene kikker stygt på deg? En fantastisk følelse etter min mening. Før dere tror det har klikket for meg må jeg legge til spørsmålet: Har du noen gang kikket stygt på ei jente som kommer inn på et utested og ser ut som en million dollars? Nettopp. Vi jenter hater på hverandre, vi analyserer andres antrekk og sladrer om det til venninnene våre. "Herregud, hvem går med rød kort kjole med sååå dyp utrigning?" sier vi og himler med øynene mens vi innerst inne irriterer oss grønne over at vi ikke ser like smashing ut. For når vi pynter oss er nemlig målet å være den alle jentene snakker om, den alle jentene skulle ønske de var. Oppmerksomhet fra gutter trengs ikke jobbe like hardt for, det bare følger med i pakka, og irriterer andre jenter enda mer. 



Jeg tror det er ytterst få, godt mulig ingen tilfeller hvor en gutt har sagt til ei jente "jeg liker deg, men sorry, du har ikke lange nok øyevipper så det kan ikke bli noe av" eller "Herregud så bleik du er, kan du ta på litt selvbruning?". Likevel selger både vippeextension, falskvipper, selvbruning og solarium som bare rakkern. Jeg tror heller ingen gutter synes det er spesielt sexy å kjenne harde plastfester fra clip-on extension når de stryker ei jente over håret. De guttene som har kommentert designerveskene mine er homofile, med andre ord er det ikke gutter som er fokuset når jeg står mellom hvorvidt jeg skal bruke en "billig" Marc Jacobs eller en dyr Mulberry på byen. Det er utelukkende jenter. 


Jeg tror det er ytterst få tilfeller hvor en gutt har sagt til ei jente "jeg liker deg, men sorry, du har ikke lange nok øyevipper så det kan ikke bli noe av". 


Misforstå meg rett, man pynter seg såklart for gutter til en viss grad. Jeg drar ikke på date sminkeløs i joggebukse, men jeg forventer ikke han skal legge merke til hvor godt blendet øyeskyggen min er heller. Jeg vet jeg hadde fått betydelig færre likes på sjekkeapper om jeg var uten noe sminke på bildene, men hvorvidt håret er rett eller krøllete er urelevant. Lagt merke til at jenter som er i forhold lever i joggebukse hjemme med kjæresten, men pynter seg for kafébesøk med venninner? Dette sier en hel del. Det er en grunn til at kvinnemagasiner har bilder av kvinner og ikke menn på forsiden, vi lar oss påvirke mest av andre kvinners utseende, tanker og meninger. Det er også derfor komplementer fra andre jenter betyr mye mer enn fra gutter. 

Og sånn helt til slutt: Trodde dere fint undertøy var for dere? Da må dere tro om igjen, er man singel er det utelukkende for vår egen del. Noe annet ville vært litt.. spesielt. 

Nytt design!

  • POSTET: 16.09.2015 - KLOKKEN: 00:24 - KATEGORI: Design

Det er et eller annet som gjør meg veldig produktiv om natta, for i går natt lagde jeg både header og dukket ned i html- og csskodene på bloggen. Ble riktignok ikke ferdig så måtte fortsette i dag, men nå kan jeg hvert fall si meg halvveis fornøyd med designet. 

Jeg tar som nevnt tidligere bachelor i grafisk design, hvor vi har lært litt enkel koding. Jeg er ikke flink enda, men det er morsomt å prøve seg frem når det fungerer! Det må riktignok en del googling til, og prøving frem og tilbake, altså uten tvil en tidkrevende prosess. Likevel må jeg anbefale alle som blogger å teste seg litt frem på det, et godt design har nemlig ekstremt mye å si for om folk kommer til å lese bloggen. 

Den største endringen jeg har gjort er å sette inn header. Hadde i starten ingen planer om det da jeg føler det kan bli litt kleint med et enormt bilde av seg selv i toppen, men siden jeg ikke har noen profil på siden har jeg følt at bloggen blir litt for upersonlig, spesielt siden jeg ikke bruker noe særlig bilder av meg selv i innleggene heller. Men nå ser dere i hvert fall hvordan jeg ser ut! 

Designet er holdt enkelt med rene linjer og delikat typografi som tidligere, men denne gangen har jeg valgt å ha litt mer gråtoner siden det ble litt hardt i kun svarthvitt. Jeg liker å holde designet enkelt da bloggdesign fort kan bli barnslig ved mye bruk av farger. Jeg har også fokusert på lesbarhet og gjort brødteksten større. Dette er noe jeg føler mange glemmer litt, meg selv inkludert, når man designer og fokuset blir på hva som ser pent ut. 

 

Her kan dere se det gamle designet: 


Og her er det nye: 



Ikke de alt for store forskjellene, men litt annerledes ble det. Jeg er fornøyd enn så lenge, litt småpirk er det alltid. Det er det som er med design, det kan alltid bli bedre. 

Hva synes dere? 

Om de såkalte "veskehorene"

  • POSTET: 15.09.2015 - KLOKKEN: 20:45 - KATEGORI: Tanker

I helga skrev Ida Wulff et innlegg om hvordan unge jenter oppsøker eldre, rike menn og i gjengjeld får dyre gaver som designervesker. Debatten rundt dette har engasjert, og flere bloggere har allerede skrevet innlegg om hva de synes om fenomenet, alt fra at det er "helt OK" til at det er "en annen form for prostitusjon".   

Det første som slo meg etter denne saken var "er det ingen som visste om dette fra før?". Så lenge det finnes unge, pene jenter og eldre, rike menn som er interessert i disse jentene vil situasjoner som dette eksistere. Det er enkel matematikk: Som en vare byttes for penger, kan en tjeneste byttes for ting. En vinn-vinn situasjon for begge parter, enkel forretning. I Wulffs innlegg blir mennene kalt ofre, mens andre mener det er jentene som er offeret. Selv mener jeg det ikke finnes noe offer, dette er en situasjon mellom to voksne mennesker, begge i stand til å ta sine egne valg. 

 

Dette er en situasjon mellom voksne mennesker, 
begge i stand til å ta sine egne valg.



Jeg har utrolig nok selv fått spørsmål om jeg kunne ønske å være med på et sånt type forhold, og svarte pent at han kunne dra til helvete. For det første synes jeg det var en frekk ting å anta jeg ville, for det andre klarer jeg å kjøpe mine egne ting og for det tredje blir jeg kvalm av tanken på å ligge med en mann i samme alder som foreldrene mine. Jeg liker å se på tingene mine og tenke at jeg har jobbet for dem, og ikke bare fått dem. Men, selv om det for min del gir meg en guffen følelse, har jeg ingenting i mot om andre velger å gjøre det. 

For hvorfor skal vi bry oss om hvem andre ligger med? Hvorfor er det verre å ligge med en eldre mann for en designerveske, enn å ligge med en jevnaldrene etter han har spandert to drinker? Handler det om at mens du jobber i timevis for den ene tingen trenger noen andre bare et par timer i senga? Handler det om at du er redd noen skal tro du har skaffet deg din egen veske på samme måte? Er det egentlig sjalusi denne irritasjonen bunner i? 


Er det egentlig sjalusi denne irritasjonen bunner i?

 

Jeg trodde vi i Norge hadde kommet så langt at jenter selv bestemmer over sin egen kropp uten og bli kalt for "hore" og det som verre er. Jeg trodde det var normalt at jenter har et sexliv som ikke alltid innebærer en partner. Så hvorfor er det så ille at noen jenter velger en eldre mann med de "fordelene" som følger med? Min mening er at vi ikke har noe med hva andre gjør under dyna. 

10 gode grunner til å være singel

  • POSTET: 08.09.2015 - KLOKKEN: 23:25 - KATEGORI: Tekst

Overalt møter vi på artikler om hvordan man skal kapre drømmemannen, hva slags kvinne en mann ønsker for ikke å snakke om alle #relationshipgoals man finner på Instagram. Men er det egentlig så ille å være singel? Her gir jeg dere 10 gode grunner til hvorfor man ikke burde være trist over å være alene. 

1. Du slipper å ta hensyn til andre
Du har gledet deg til en deilig kveld med Pretty Little Liars på skjermen, men neida, det er fotballkamp. Og ikke faen om det kan diskuteres. Denne er enkel, - ingen kjæreste og du slipper å bruke 90 minutter på å se 22 voksne menn løpe rundt etter en lærkule. Andre ting du ikke trenger å ta hensyn til er når han skal stå opp og om det er opptatt på badet. Alt er ditt, bare ditt, og det er du som bestemmer. 

2. Du kan være med vennene dine
Før noen rager totalt her må jeg understreke at det jeg mener er at du kan være mer med vennene dine. For det har seg sånn at de som påstår de er like mye med vennene sine nå som før de gikk inn i et forhold lyver. Ingen har mer enn 24 timer i døgnet, og når du har en kjæreste du vil dele mesteparten av tiden med må visse ting vike, sånn er det bare. Ganske synd egentlig, for venninnene mine er så mye morsommere enn en gutt noen gang kan klare å bli. 

3. Du slipper å shave leggene
Denne er faktisk ganske viktig. Som singel kan man shave leggene når man føler for det, når man skal gå i skjørt eller har ekstra god tid i dusjen. Har man kjæreste derimot må de være nyshavet til enhver tid, og det er ganske slitsomt og ikke minst tidkrevende. Ikke det at jeg liker å ha hårete apelegger, men det er i hvert fall ikke krise om jeg skulle glemme det. OG JA, jeg er fullt klar over at dette sikkert ikke er viktig i et langvarig forhold, men et forhold blir ikke langvarig om du starter med hårete legger. 

4. Du blir ikke feit
Med mindre du går helt Bridget Jones og stuper ned i toliteren med is mens du gråter bitre tårer over singellivet er sannsynligheten stor for at du holder deg bedre i form. Jeg snakker nemlig om de skremmende "kjærestekiloene", som vi egentlig liker å tro kommer fra p-pillene. Newsflash, de gjør ikke det. Det kommer av kosekvelder med sjokolade og potetgull foran skjermen flere ganger i uka mens dere tar sex som eneste trening.  

5. Du slipper å møte svigers
Ingenting, og jeg gjentar, ingenting er så skummelt som å møte svigerforeldre. Hva du gjør, hvem du er og hvordan du ser ut er likegyldig, du vil uansett aldri være god nok for gullgutten. Så du sitter der da, som en skremt chihuahua, livredd for å si noe feil, i et nøye planlagt antrekk som ikke skal gi noen signaler om at du ligger med ungen dems. Jeg tror faktisk strikkhopping er en mer behagelig opplevelse. 

6. Du kan flørte med hvem du vil
Greit nok, så er det lov å gå ut og se på menyen så lenge du spiser middag hjemme (GUD jeg vet seriøst ikke om en mer harry metafor), men er det ikke morsommere å flørte uten noe snev av dårlig samvittighet? Dessuten slipper du å være luremus, for det er faktisk dårlig gjort overfor alle parter. Og som et ekstra pluss kan du være på alle de lættise sjekkeappene (ja, det var ironisk). 

7. Du får sove
Du synker ned i senga klar for å innta drømmeverden men i sekundet før du sovner høres det ut som om noen starter en motorsag. Han snorker nemlig noe så jævlig. Prøv å tre puta over hodet, ha ørepropper i ørene, vekke han. INGENTING hjelper. Du kan bare forberede deg på å bruke ekstreme mengder concealer i morgen tidlig. For ikke å snakke om det å ligge inntil noen. Ja, det er hyggelig, men en hel natt i spooneposisjon blir både klamt og medfører smerter i flere kroppsdeler (for ikke å snakke om at du får snorkingen direkte inn i øra). 

8. Du har bare deg selv å rydde opp etter
Jeg har mer enn nok med min egen drit som ligger rundt over alt, og kjenner jeg blir stressa av å tenke på og måtte ta hensyn til andres rot og. For ikke å snakke om vasking. Det er ingen hemmelighet at alle gutter bommer på doen, og ingenting gjør meg kvalmere enn å se kluten bli gul av å vaske rundt toalettet (ref. jobb på bensinstasjon, har ikke så mye guttebesøk). 

9. Du slipper unna krangler og sjalusi
Jeg liker godt å diskutere, men det finnes lite som er verre enn å krangle med noen man er glad i. Faktisk kan det ødelegge en hel dag, eller til og med flere dager. Og sannheten er jo at alle par krangler. For ikke å snakke om sjalusi da, finnes det egentlig noe verre? Om det er verst å være sjalu eller ha en sjalu kjæreste vet jeg ikke, men kjipt er det uansett og det leder gjerne til krangel. 

10. Du slipper unna et potensielt brudd
Som jeg har skrevet om tidligere kan et brudd være helt forjævlig, men greia med et forhold er at det enten ender med et brudd eller at man er sammen resten av livet. Og for å være ærlig vet jeg ikke hvilken av disse som er mest skremmende. 

Making fun of someone's success won't make you any more successful

  • POSTET: 06.09.2015 - KLOKKEN: 23:04 - KATEGORI: Tanker

Forrige uke dukket en artikkel opp i newsfeeden min på facebook, nei jeg snakker ikke om den nakne rumpa til Caroline Berg Eriksen, - den kommer jeg til senere, men en artikkel om kåringen av vinneren av årets Miss Norway. Jenta var såklart nydelig, og sammen med en overskrift ala "Er dette Norges vakreste?" haglet kommentarene inn. Man skulle tro det var gratulasjoner for seieren og hyggelige tilbakemeldinger, men nei, det var heller tvert i mot. 

De aller fleste kjente folk som var mye penere, andre mente hun måtte være dum som stilte opp i den type konkurranse og en del mente man ikke kunne vite om hun var pen siden hun var sminket. Og denne saken er ikke unik. Besøker man kommentarfeltet til en hvilken som helst artikkel som omhandler en delvis kjent jente/kvinne med et pent utseende hagler det inn kommentarer om hvor lite pen hun er. Kvinneguiden har et eget forum hvor folk sitter og diskuterer andre kvinner del for del, og de finnes knapt en eneste artikkel som ikke har måtte bli moderert. 

Det jeg derfor lurer på er hvordan voksne mennesker kan få seg til å skrive direkte stygt ladde kommentarer til andre forsvart av ytringsfriheten? Hvordan voksne mennesker kan skrive side opp og side ned og hvor forferdelig mobbing blant barn og unge er, mens de et par minutter senere skriver sjikanerende ord til folk som har oppnådd et eller annet og dermed havnet i media? Hvordan folk kan hyle og gråte over det forferdelig kroppspresset som er i dag, før de hiver seg over tastaturet og hamrer ned stygge ord om noen andres utseende? "For de er jo kjente, så da må de tåle det." 

Det nyeste innslaget som passer rett inn i dette temaet er den mye omtalte nakne stumpen til Caroline Berg Eriksen som pryder forsiden av Det Nye. Jeg skal ærlig innrømme jeg ble overrasket over forsiden selv, da jeg har lest bloggen til Berg Eriksen i mange år, og ikke hadde forventet at hun hadde stilt opp på noe sånt. Hva jeg synes? Jeg synes det var drittøft. Caroline Berg Eriksen var garantert fullt klar over hvilket hysteri og negative kommentarer forsiden ville skape, og det å stille seg i den situasjonen krever virkelig bein i nesa. 

For negative kommentarer har det vært. Såklart det klassiske om at en slik forside skaper et usunt kroppshysteri (og det gjør ikke alle de som sitter å kommenterer hvordan det er rett og galt og se ut), at barn som gikk forbi hylla ville se en rumpe og det var upassende (altså, har dere sett hylla 10 cm over?) og noen dro det til og med så langt som å trekke paralleller til at Caroline Berg Eriksen poserte med en naken rumpe mens det er krig og grusomheter andre steder i verden. Berg Eriksen svarte med å samle inn 50 000 kroner (nå over 86 000 kroner) til syriske flyktninger.

Det jeg mener er at vi må slutte å kaste stein i glasshus. Vi må slutte å kritisere alle andre, mens vi har synd på oss selv. Vi kan ikke kritisere andre mennesker for å ikke gjøre nok mens vi selv sitter på rumpa, eller klage over kroppshysteri mens vi selv kommer med kritiske kommentarer. Vi må få hodet ut av ræva, børste av oss sjalusien og drite i janteloven. Vi må begynne å heie hverandre frem. For å kritisere andre for å skape fordommer vil aldri føre til færre fordommer. 

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016

Hei! Jeg heter Tina og er en 21 år gammel jente fra Larvik, bosatt i Oslo. Her publiserer jeg ulike tekster jeg har skrevet, morsomme innlegg om sitasjoner folk kan kjenne seg igjen i, litt tips og triks og i blant noen kreative prosjekter. Håper dere finner noe interessant å lese!



hits